Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, rf-1037




Yüklə 82.86 Kb.
tarix29.02.2016
ölçüsü82.86 Kb.
Veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, RF-1037


Sist oppdatert:

17.06.2013



Innledning

Hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november skal arbeidsgiver sende terminoppgave som viser forskuddstrekk, samt beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene. Arbeidsgivere som foretar lønnstrekk etter svalbardskatteloven skal sende terminoppgaver 31. januar og 31. juli til skatteoppkreveren for Svalbard. Terminoppgavene etter svalbardskatteloven omfatter seks kalendermåneder og starter henholdsvis 1. januar og 1. juli.

Denne veiledningen inneholder informasjon om hvordan terminoppgaven skal fylles ut.
Vi anbefaler at terminoppgaven leveres via altinn.no. Forøvrig er oppgaven tilgjengelig på skatteetaten.no eller hos skatteoppkrever.
For nærmere redegjørelse av regelverket rundt arbeidsgivers plikt til å beregne, innberette og betale arbeidsgiveravgift se:


  • Skattedirektoratets melding om arbeidsgiveravgift for 2013

  • Informasjon om soneinndelingen i 2013 på skatteetaten.no

  • Informasjon om satser for 2013 på skatteetaten.no



1.0 Opplysninger om oppgaven og arbeidsgiver

Arbeidsgiver må angi hvilken termin oppgaven gjelder:

Som nevnt innledningsvis er inntektsåret delt inn i seks terminer, med unntak for lønnstrekk i henhold til svalbardskatteloven hvor det innberettes i to terminer.


Arbeidsgiver må angi type oppgave:

Arbeidsgiver må angi om oppgaven er hovedoppgave, tilleggsoppgave eller korrigert oppgave.


Hovedoppgave

Arbeidsgiver skal levere hovedoppgave når det ikke er levert oppgave for den aktuelle terminen tidligere. Dersom det tidligere er levert en hovedoppgave for terminen, skal arbeidsgiver angi om oppgaven er en tilleggsoppgave eller en korrigert oppgave. Arbeidsgiver skal levere to hovedoppgaver for samme termin når:



  • Foretaket driver blandet virksomhet med rett til ulik beregningsmåte (se punkt 2.1, første avsnitt)

  • Foretaket har ansatte på fastlandet og på Svalbard (se punkt 1.0 Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til, siste avsnitt)



Tilleggsoppgave

En tilleggsoppgave vil bli lagt til grunn som et tillegg til tidligere levert hovedoppgave. Arbeidsgiver skal ikke levere ev. tilleggsoppgave før hovedoppgave er levert.


Korrigert oppgave

En korrigert oppgave erstatter en tidligere levert hovedoppgave. Dersom en korrigert oppgave leveres etter ordinært terminforfall, erstatter den tidligere levert oppgave bare i den utstrekning den inneholder endringer fra hovedoppgaven. Dersom arbeidsgiver leverer inn en oppgave som innebærer en reduksjon i beregnet arbeidsgiveravgift, så skal vedkommende benytte korrigert oppgave. Arbeidsgiver må da også dokumentere grunnlaget for refusjonskravet. Dette kan gjøres ved å sende bekreftelse fra revisor eller regnskapsfører til skatteoppkrever. Arbeidsgiver har ikke adgang til å få refundert innbetalt forskuddstrekk. Dersom arbeidsgiver har trukket for mye, skal dette korrigeres i senere trekkpliktige ytelser innenfor samme inntektsår.

Tilleggsoppgaver og endringer i de korrigerte oppgavene knyttet til beregningen av arbeidsgiveravgift som kommer etter ordinært terminforfall, gis et nytt forfall tre uker fra oppgaven er kommet fram til skatteoppkreveren. Er det levert en korrigert oppgave med krav om refusjon av arbeidsgiveravgift, forfaller denne til utbetaling tre uker fra skatteoppkrever har godkjent beløpet til utbetaling. Refundert arbeidsgiveravgift rentekompenseres fra innbetaling til forfallstidspunktet for en tilbakebetaling.
Når en tilleggsoppgave eller en korrigert oppgave innebærer en økning i arbeidsgiveravgiften, tillegges økningen i kravet en rentekompensasjon til skatte- og avgiftsmyndighetene. Renter beregnes fra opprinnelig terminforfall og frem til ny oppgave er kommet fram til skatteoppkreveren. For en oversikt over gjeldende rentesatser vises det til skatteetaten.no.
Når en tilleggsoppgave eller en korrigert oppgave innebærer økt innberettet forskuddstrekk, gis det imidlertid ikke et nytt forfall for økningen. Dersom økt innberettet forskuddstrekk innbetales etter ordinært forfallstidspunkt, beregnes det forsinkelsesrenter fra forfall og frem til betaling skjer.
Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til:

Arbeidsgiver skal sende oppgaven til skatteoppkreveren for den kommunen hvor han har sitt hovedkontor. Terminoppgaven skal sendes til samme skatteoppkrever i hele inntektsåret, selv om arbeidsgiver flytter til en annen kommune i løpet av året.


Arbeidsgivere med ansatte som har lønnstrekk beregnet etter svalbardskatteloven, og ansatte som har forskuddsskatt på fastlandet, må levere to oppgaver. En oppgave leveres til skatteoppkreveren for Svalbard (kommune 2100 og kode JJ), og en oppgave til skatteoppkreveren for kontorkommunen på fastlandet.
Hvilket organisasjonsnummer/fødselsnummer oppgaven skal leveres på:

Dersom et foretak har underenheter, skal det likevel kun leveres én terminoppgave på den juridiske enhetens organisasjonsnummer. Dette har sammenheng med at det kun kan beregnes ett fribeløp per foretak. Foretak med blandet virksomhet, som skal benytte forskjellige beregningsmåter, må likevel levere to eller flere terminoppgaver.


Vær oppmerksom på at terminoppgaver og lønns- og trekkoppgaver skal leveres på samme organisasjonsnummer. Disse oppgavene skal avstemmes mot hverandre etter inntektsårets slutt.
Arbeidsgivere som ikke har organisasjonsnummer, skal benytte fødselsnummer.
Arbeidsgiver må angi næringskode for virksomheten:

For å finne næringskoden kan du søke i enhetsregisteret: brreg.no.

Du finner en oversikt over kodene på ssb.no

2.0 Arbeidsgiveravgift

2.1 Beregningsmåte for arbeidsgiveravgift

Hvilken beregningsmåte som skal benyttes for beregning av arbeidsgiveravgift kommer an på hvilken næring virksomheten driver, med unntak av beregningsmåte JJ som gjelder for arbeidsgivere som er hjemmehørende på Svalbard eller som har ansatte som skattelegges etter svalbardskatteloven. Det er syv forskjellige beregningsmåter (AA, BB, CC, DD, EE, GG, JJ). Arbeidsgiver må krysse av for hvilken beregningsmåte som benyttes for å beregne arbeidsgiveravgiften. Virksomheten kan kun ha en beregningsmåte for året sett under ett. Dersom virksomheten har blandet virksomhet må det leveres flere oppgaver, en for hver beregningsmåte, se punkt 1.0.


Generelle næringer – hovedregel (AA)

Gjelder foretak som ikke tilhører noen av unntakene spesifisert i BB, CC, DD, EE, GG eller JJ. De fleste foretak vil komme inn under denne gruppen. Foretak i de generelle næringene skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift.




Sone

Sats AA

I

14,1 %

Ia

10,6 % (fribeløp kr 450 000/530 000)

II

10,6 %

III

6,4 %

IV

5,1 %

IVa

7,9 %

V

0 %

For virksomhetene som hører inn under de generelle næringene gjelder det en fribeløpsordning i sone Ia. Til og med 3. termin 2013 var fribeløpet på kr 530 000 (kr 265 000 for veitransport, se beregningsmåte GG). Fra og med 4. termin 2013 reduseres fribeløpet til kr 450 000 (kr 225 000 for veitransport, se beregningsmåte GG). At endringen gjelder med virkning fra og med 4. termin innebærer at foretak kan beregne redusert avgift inntil differansen blir kr 530 000 når de beregner avgiften for 1. til og med 3. termin 2013. Ved avgiftsberegningen fra og med 4. termin kan derimot samlet reduksjon ikke overstige kr 450 000 for inntektsåret sett under ett. Dersom et foretak alt har beregnet redusert avgift med et høyere beløp (inntil kr 530 000) for perioden før 1. juli, 1. til og med 3. termin 2013, blir det altså ikke krav om endring for disse tidligere terminene.


Fribeløpsordningen innebærer at virksomhetene i sone Ia benytter den differensierte satsen på 10,6 % inntil differansen mellom beregnet avgift etter en sats på 10,6 % og beregnet avgift etter den høye satsen på 14,1 % er kr 450 000 (kr 530 000 til og med 3. termin 2013). Arbeidsgiver kan beregne når virksomheten ikke lengre kan benytte satsen på 10,6 % på følgende måte:

Totale lønnskostnader for å benytte satsen på 10,6 % = 450 000/ (0,141-0,106).

Dette innebærer at virksomhetene som hører inn under beregningsmåte AA i sone Ia kan ha årlige totale lønnskostnader på cirka 12,8 mill. før virksomheten må beregne arbeidsgiveravgift etter den høyeste satsen på 14,1 %.
Når fribeløpet er brukt opp må foretakene benytte satsen 14,1 % for resten av året. Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet.
Statsforvaltningen og helseforetak (BB)

Dette unntaket gjelder for foretak som omfattes av helseforetaksloven, og for de delene av statsforvaltningen som ikke er omfattet av ordningen med sentralt oppgjør. Virksomheter som omfattes av unntak BB, skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift.





Sone

Sats BB

I

14,1 %

Ia

14.1 %

II

10,6 %

III

6,4 %

IV

5,1 %

IVa

7,9 %

V

0 %



Produksjon av enkelte stålprodukter etc. (CC)

Foretak som driver virksomhet innenfor de næringene som er listet opp nedenfor skal som utgangspunkt beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, men også her gjelder det en fribeløpsordning som innebærer at virksomhetene innenfor fribeløpet likevel kan benytte differensierte satser. Til og med 3. termin 2013 var fribeløpet for disse næringene på kr 530 000. Fra og med 4. termin 2013 reduseres fribeløpet til kr 450 000. At endringen gjelder med virkning fra og med 4. termin innebærer at foretak kan beregne redusert avgift inntil differansen blir kr 530 000 når de beregner avgiften for 1. til og med 3. termin 2013. Ved avgiftsberegningen fra og med 4. termin kan derimot samlet reduksjon ikke overstige kr 450 000 for inntektsåret sett under ett. Dersom et foretak alt har beregnet redusert avgift med et høyere beløp (inntil kr 530 000) for perioden før 1. juli, 1. til og med 3. termin 2013, blir det altså ikke krav om endring for disse tidligere terminene.


Dette innebærer at disse virksomhetene kan benytte satsene som gitt i tabellen nedenfor inntil differansen mellom beregnet avgift etter de differensierte satsene og beregnet avgift etter den høye satsen på 14,1 % er kr 450 000 (kr 530 000 til og med 3. termin 2013).

Arbeidsgiver kan beregne hvor høye lønnskostnadene kan være før den høye satsen på 14,1 % skal benyttes på følgende måte:

Totale lønnskostnader for å benytte differensiert sats= 450 000*100/(14,1-differensiert sats)
Når fribeløpet er brukt opp må foretakene benytte satsen 14,1 % for resten av året. Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet.
Følgende foretak skal anvende beregningsmåte CC:


  • Foretak som er beskjeftiget med produksjon av stålprodukter opplistet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i ESAs retningslinjer for statsstøtte, og

  • Foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy.

Virksomhetene som omfattes av beregningsmåte CC skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift.





Sone

Sats CC

I

14,1 %

Ia

10,6 % (fribeløp kr 450 000/530 000)

II

10,6 % (fribeløp kr 450 000/530 000)

III

6,4 % (fribeløp kr 450 000/530 000)

IV

5,1 % (fribeløp kr 450 000/530 000)

IVa

7,9 % (fribeløp kr 450 000/530 000)

V

0 % (fribeløp kr 450 000/530 000)



Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster etc. (DD)
Foretak hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen skal beregne avgift etter differensierte satser, uten fribeløp, se oversikten nedenfor. Dette gjelder foretak innen følgende næringskoder:
01.1-01.3 Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster planteformering

01.4 Husdyrhold

01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting

01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.1-02.3 Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter og annet enn tre og del av 16.10 (produksjon av pæler)

02.40 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

03.11-03.12 Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske

03.21-03.22 Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur

10.11-10.13 Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer

10.20 Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr

10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter, samt del av 10.89 (produksjon av kunstig honning og karamell)

10.85 Produksjon av ferdigmat

10.9 Produksjon av fôrvarer

46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

46.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker, samt del av 10.39 (produksjon av skrellede grønnsaker og blandede salater)

46.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

46.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

46.381 Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr

50.202 Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

52.10 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer




Sone

Sats DD

I

14,1 %

Ia

10,6 %

II

10,6 %

III

6,4 %

IV

5,1 %

IVa

5,1 %

V

0 %


Kun innberetning av forskuddstrekk (EE)

Dette gjelder foretak som ikke er pliktige til å betale arbeidsgiveravgift (enkelte foretak som driver fiske og fangst), eller som har sentralt oppgjør av arbeidsgiveravgift (statsforvaltningen) og som kun skal innberette forskuddstrekk. Dersom foretaket skal innberette pensjon må dette gjøres på separat terminoppgave med beregningsmåte AA.


Veitransport (GG)

Dette gjelder foretak som driver med veitransport. Øvrige transportforetak følger hovedregelen, dvs. AA (se ovenfor). Foretak som driver veitransport, skal beregne avgift etter differensiert satser. I sone Ia gjelder det på tilsvarende måte som for de generelle næringene (AA) en fribeløpsordning. Til og med 3. termin 2013 var fribeløpet for foretak som driver veitransport på kr 265 000. Fra og med 4. termin 2013 reduseres fribeløpet til kr 225 000. At endringen gjelder med virkning fra og med 4. termin innebærer at foretak kan beregne redusert avgift inntil differansen blir kr 265 000 når de beregner avgiften for 1. til og med 3. termin 2013. Ved avgiftsberegningen fra og med 4. termin kan derimot samlet reduksjon ikke overstige kr 225 000 for inntektsåret sett under ett. Dersom et foretak alt har beregnet redusert avgift med et høyere beløp (inntil kr 265 000) for perioden før 1. juli, 1. til og med 3. termin 2013, blir det altså ikke krav om endring for disse tidligere terminene.

Dette innebærer at disse virksomhetene kan benytte lav sats inntil differansen mellom beregnet avgift etter 10,6 % og beregnet avgift etter den høye satsen på 14,1 % er kr 225 000 (kr 265 000 til og med 3. termin 2013), deretter skal høy sats benyttes for resten av året. Arbeidsgiver kan beregne når virksomheten ikke lengre kan benytte satsen på 10,6 % på følgende måte:

Totale lønnskostnader for å benytte satsen på 10,6 % = 225 000/ (0,141-0,106).

Det gjelder kun ett fribeløp per juridisk enhet.
Virksomhet innen følgende næringskoder regnes som veitransport:

49.311 Rutebiltransport i by- og forstadsområde

49.32 Drosjebiltransport, herunder utleie av privatbiler med sjåfør

49.391 Rutebiltransport utenfor by- og forstadsområde

49.392 Turbiltransport, sightseeingturer med buss, samt ikke-motorisert persontransport

49.41 Godstransport på vei, herunder utleie av lastebiler med fører

49.42 Flyttetransport
Følgende næringskoder regnes ikke som veitransport:

86.907 Ambulansetransport

52.214 Drift av taxisentraler og annen formidling av persontransport

77.11 Utleie og leasing av biler og andre lette motorvogner

52.211 Drift av gods- og transportterminaler, herunder formidling av transportoppdrag

52.24 Lasting og lossing

79.11 Reisebyråvirksomhet

77.12 Utleie og leasing av lastebil

38.11 Innsamling av ikke-farlig avfall (tidligere renovasjonskjøring, kode 90.00)

53.1 Landsdekkende posttjenester

53.2 Andre post- og budtjenester
Virksomhetene som omfattes av beregningsmåte GG skal benytte satsene nedenfor når de beregner arbeidsgiveravgift.


Sone

Sats GG

I

14,1 %

Ia

10,6 % (fribeløp kr 225 000/265 000)

II

10,6 %

III

6,4 %

IV

5,1 %

IVa

7,9 %

V

0 %

For å avgjøre om et foretak driver med veitransport vil det være avgjørende hvilken virksomhet foretaket faktisk driver og ikke nødvendigvis hvilken næringskode foretaket er registrert under. Driver et foretak i realiteten virksomhet som faller inn under veitransportdefinisjonen, er det uten betydning at foretaket enten feilaktig eller på grunn av blandet virksomhet er registrert under en annen kode.


Foretak som omfattes av bestemmelsen om veitransport, kan også drive med annen type virksomhet. Det kan for eksempel forekomme kombinasjoner bestående av veitransport som omfattes av beregningsmåte GG og virksomhet som omfattes av de ordinære reglene (AA), for eksempel annen type transport. Slike selskaper får kun beregne ett fribeløp på kr 225 000, uansett om det er regnskapsmessig skille mellom de to ulike typene virksomhet.
Lønnstrekk for Svalbard avgiftsberegning gir 0 (JJ)

Dette gjelder lønnstrekk beregnet etter svalbardskatteloven som skal innberettes under forskuddstrekk/lønnstrekk. Grunnlag for arbeidsgiveravgift kan registreres,

men gir ingen avgift siden satsen for Svalbard er 0. Denne koden kan bare brukes på oppgaver til skatteoppkreveren for Svalbard.

2.2 Annen bagatellmessig støtte

Arbeidsgiver plikter å oppgi annen offentlig støtte som er mottatt den aktuelle terminen, dersom denne andre støtten også er omfattet av forordning (EF) nr. 1998/2006 om bagatellmessig støtte. Dette gjelder kun for foretak som kan beregne differensierte satser innenfor et fribeløp (bagatellmessig støtte). Det vil si foretak som omfattes av beregningsmåte AA og GG i sone Ia, og beregningsmåte CC i alle soner bortsett fra sone I. Eventuell gjenstående del av fribeløpet skal avkortes med annen mottatt bagatellmessig støtte. Maksimalbeløpet for slik støtte er 200 000 euro fordelt på tre år.



2.3 Arbeidsgiveravgift

Tabell for beregning av arbeidsgiveravgift. Tabellen skal fylles ut når beregningsmåte i punkt 2.1 er AA, BB, CC, DD eller GG. Hvis oppgaven kun gjelder innberetning av forskuddstrekk (kode EE) så skal tabellen ikke fylles ut. Hvis oppgaven gjelder lønnstrekk etter svalbardskatteloven (kode JJ), så er det valgfritt om denne tabellen fylles ut. Grunnlag for arbeidsgiveravgift kan registreres, men gir ingen avgift siden satsen for Svalbard er 0. Svalbard registreres med kommune 2100.


For hver rad i arbeidsgiveravgifttabellen skal det oppgis:

  • Organisasjonsnummer til beregningsenheten

Vanligvis vil dette være samsvarende med den juridiske enheten. I de tilfellene der virksomheten har flere beregningsenheter skal det fylles ut en rad for hver beregningsenhet.


  • Kommunenummer

Med kommunenummer siktes det til den kommunen hvor virksomheten er registrert, med unntak for ambulerende virksomheter. Med ambulerende virksomheter siktes det til virksomheter som utfører sitt arbeid i andre kommuner enn der virksomheten er registrert, men hvor det likevel ikke foreligger krav til registrering av underenhet. Ambulerende virksomheter hvor arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn virksomhetens registreringskommune, skal bruke kommunenummeret for den kommunen hvor arbeidstakeren har utført sitt arbeid for lønnskostnader knyttet til arbeidet i denne sonen. Det samme gjelder for virksomheter som driver med arbeidsutleie, og hvor arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert.



  • Kommunenavn (som over)




  • Sone for arbeidsgiveravgift

Sonen der enheten driver sin virksomhet (I, Ia, II, III, IV, IVa eller V)


  • Avkrysning for type

De ulike typene er:
Grunnlag

Dersom det krysses av for grunnlag skal vanlig avgiftsgrunnlag føres opp i kolonnen til høyre. Beløpet avrundes nedover til nærmeste hele krone. Bruk beregningsmåte (i punkt 2.1) og sone (i kolonne 4) til å finne riktig avgiftssats for å beregne avgiften.



Refusjon

Gjelder refusjon av sykepenger fra NAV. Grunnlag for refusjon av avgift (sykelønn, foreldrepenger etc. refundert fra NAV) føres opp i kroner i kolonnen til høyre. Bruk beregningsmåte (i punkt 2.1) og sone (i kolonne 4) til å finne riktig avgiftssats for å beregne avgiften.

Arbeidsgiver skal bruke den satsen som gjelder ved tidspunktet arbeidsgiver får refundert sykepengene fra NAV, ikke den satsen som gjaldt når arbeidstakeren var fraværende. Husk at dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling i punkt 2.4.
Pensjon

Avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger skal tas med i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift på terminoppgaven for den terminen hvor betalingen er foretatt. Grunnlaget fordeles på de ulike avgiftssoner i samme forhold som arbeidsgiverens øvrige avgiftspliktige ytelser i samme termin fordeler seg. Bruk beregningsmåte (i punkt 2.1) og sone som beskrevet ovenfor til å finne riktig avgiftssats for å beregne avgiften.


Ev. avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger som er betalt i den aktuelle terminen skal tas med på en egen linje i punkt 2.3 i terminoppgaven.
Blir en arbeidstaker trukket i lønn for egenandel til foretakspensjon eller innskuddspensjon, skal egenandelen, såfremt den er innbetalt til pensjonsordningen, innberettes i kode 312 på lønns- og trekkoppgaven. Arbeidsgivers avgiftspliktige andel utgjør da årets innbetaling av premie/innskudd og andre avgiftspliktige tilskudd, fratrukket det som er innberettet i kode 312.
UTL1

Gjelder arbeidstakere utsendt til Norge fra USA eller Canada, og som faller inn under nærmere angitte vilkår i Arbeidsdepartementets årlige forskrift om avgift for slike arbeidstakere. Oppgi samlet avgiftsgrunnlag for de arbeidstakerne som dette gjelder for. Avgiftssats for denne gruppen er 7 % i 2013.


UTR1

Dette gjelder refusjon av lønn for arbeidstakeren i ovennevnte gruppe (UTL1). Dette er et negativt beløp og skal redusere sum arbeidsgiveravgift til betaling i punkt 2.4. Avgiftssatsen er 7 % i 2013.


UTL2

Gjelder sjøfolk som er ansatt på norsk skip i utenriksfart som er registrert i det ordinære norske skipsregisteret, hvor arbeidsgiver skal betale avgift med et fast beløp i måneden uten hensyn til antall arbeidsdager i måneden, så sant sjømannen er medlem i trygden etter folketrygdloven § 2-6. For 2013 er satsen kr 376. Oppgi summen av antall måneder for de arbeidstakerne som dette gjelder for, og beregn avgiften.


Eksempel på utfylling av 2.3 Arbeidsgiveravgift i terminoppgaven:

Her er et eksempel på hvordan avgiftstabellen i terminoppgaven skal fylles ut for de som leverer via Altinn og for de som leverer på papir. I eksempelet er det brukt en arbeidsgiver som ikke har brukt opp fribeløpet og som tilhører hovedregelen AA og er hjemmehørende i Oslo, men har ett distriktskontor i kommune Ia Sogndal.



Eks. på utfylling av avgiftstabell i Altinn:



Eks. på utfylling av avgiftstabell på papir:



2.4 Sum avgiftsgrunnlag / arbeidsgiveravgift å betale

Arbeidsgiveravgiften og forskuddstrekket betales hver for seg til skatteoppkreveren/kemneren for foretakets kontorkommune (se punkt 1.0 Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til). Ved innlevering via Altinn blir det oppgitt både KID-nummer og kontonummer. Arbeidsgiver kan også gå inn på skatteetaten.no og benytte funksjonen ”Lag KID-nummer”. Der er det også en oversikt over kontonummer til alle landets skatteoppkrevere.


3.0 Forskuddstrekk/lønnstrekk

Forskuddstrekk skal spesifiseres kommunevis, fordelt på skattekommunen til de ansatte.

Lønnstrekk oppgis i kolonnen Forskuddstrekk/Lønnstrekk.

For kildeskatt på pensjon er det opprettet en egen skattekommune; 2435 Pensjon utland. For kildeskatt på pensjon skal arbeidsgiver benytte denne skattekommunen ved innberetning av trekket.


For skattytere som i skattekortet har kommunenr. 0000, skal arbeidsgivers kommunenr. benyttes ved innberetning av forskuddstrekk.
Eks. på utfylling av forskuddstrekktabell i Altinn:

Eks. på utfylling av forskuddstrekktabell på papir:


3.1 Sum forskuddstrekk å betale

Se punkt 2.4.


4.0 Underskrift

Oppgaven skal underskrives av arbeidsgiver og sendes til skatteoppkreveren/kemneren for foretakets kontorkommune (se punkt 1.0 Hvilke skatteoppkrever arbeidsgiver skal sende oppgave til).





Kontrollnummer

9

Referanse



CO,AOS,TSV

Postadresse

Postboks 6300, Etterstad

0603 Oslo


Kontoradresse

Fredrik Selmers vei 4



Sentralbord

22 07 70 00

Telefaks

22 07 71 08



























Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©azrefs.org 2016
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə