Referat fra Sentralstyrets møte 18 2009 Legenes hus, Oslo Til stede fra




Yüklə 92.61 Kb.
tarix29.04.2016
ölçüsü92.61 Kb.


Den norske legeforening

Sekretariatet

(09/130)

Fullført og godkjent den 24.6. 2009


Referat
fra

Sentralstyrets møte 18.6. 2009


Legenes hus, Oslo
Til stede fra
sentralstyret: President Torunn Janbu, Arne Refsum, Gunnar Skipenes, Marte Walstad, Trond Egil Hansen, Jan Emil Kristoffersen, Hege Gjessing, Kjersti Baksaas-Aasen.
sekretariatet: Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Mette Lise Johnsen, Anne Kjersti Befring, Jorunn Fryjordet.

I tillegg møtte fra sekretariatet, i hele eller deler av møtet: Knut Braaten, Einar Skoglund, Frode Solberg, Terje Sletnes.


Referent: Odvar Brænden.


Forfall: Cecilie Risøe

Det ble avholdt møte med Akademikernes ledelse ved Knut Aarbakke, leder og Tove Storrødvann, generalsekretær. Foreningene drøftet aktuelle samarbeidsrelasjoner.



I Politikk og strategimøte

Politikk- og strateginotater:

Notat 1 – Evaluering av landsstyremøtet

Notat 2 – ECON-rapporten og eventuell videre oppfølging - 08/4721

Notat 3 – Samhandlingsreformen – videre oppfølging - 09/2483

Notat 4 – Stortingets innstilling til Ot.prp. nr. 83 (2008-2009) – videre oppfølging - 09/532

Notat 5 – Fremtidige landsstyremøter – tidspunkt og rammer - 09/770




Rapporteringer og kommentarer:

  • Forhandlingene om rammen for normaltariffoppgjøret

  • Status for mellomoppgjøret med Spekter for helseforetakene og Lovisenberg

  • Situasjonen i CPME og i andre europeiske legeorganisasjoner

  • Nasjonalt senter for telemedisin – konferanse i Tromsø

  • Møte med Statens legemiddelverk vedr innsending av foredragspresentasjoner og oppmøte fra SLV på legekontorer

  • Oppfølgning av rapporter om arbeidsmiljøproblemer ved ulike helseforetak

  • Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering



Orienteringssaker:

  • Forskningskompetanse i sykehusledelsen. Brev fra Forskningsutvalget og LVS

  • Takk fra prisvinner av Marie Spångbergprisen

  • Aldersgrense for bortfall av autorisasjon som lege

  • Informasjonshåndtering i sekretariatet – status per juni 2009 - 09/1701

  • SOP og Legeforeningens forskningsinstitutt

  • Ansvarsforsikringen

  • Høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité 4.6. 2009

  • Mandat utvalgsbudsjett og handlingsrom


II Beslutningsmøte
Sak 185/09 Høring – Forslag om å innføre kombinasjonsadvarsler (tekst og bilde) på

tobakkspakningene

(1.01-09/2289)

Legeforeningen er av Helse og omsorgsdepartementet bedt om forslag om å innføre kombinasjonsadvarseler (tekst og bilde) på tobakkspakningene. Forslaget innebærer at Norge tar i bruk en kombinasjon av tekst og bilder som helseadvarsler på tobakksprodukter fra 1.1. 2011. Legeforeningen har tidligere foreslått og støttet slike helseadvarsler.
Vedtak

Sentralstyret støtter forslag til innføring av kombinasjonsadvarseler (tekst og bilde) på tobakkspakningene men vil samtidig anbefale at bilder med sterkt/groteskt innhold ikke benyttes, da det er påregnelig at barn vil bli eksponert for bildene og dette ansees uheldig. Legeforeningen vil tilby seg å delta i arbeidet.

Vedlegg 1.
Sak 186/09 Forslag om omsettingsforbud for tobakk

(1.02-09/2802)

Legeforeningen har mottatt en henvendelse fra Landslaget mot tobakkskadene hvor organisasjonen ber om Legeforeningens tilslutning til å arbeide for en ny lov som skal forby omsetning og produksjon av tobakksvarer i Norge. Den ønsker også Legeforeningens representasjon i en ”task force” gruppe som skal arbeide overfor politiske myndigheter for å få til et slikt forbud.
Vedtak

Legeforeningen ser det ikke som hensiktsmessig å arbeide for en lov som forbyr produksjon og omsetning av tobakksvarer nå. Et forbud må antas å vekke betydelige motkrefter og dette kan skade den positive holdningen som befolkningen har i forbindelse med tiltak for å redusere bruken av tobakk. Legeforeningen finner det derfor heller ikke hensiktsmessig å gå inn i arbeidet i en ”task force” gruppe nå. Selv om et omsettingsforbud ikke er et egnet virkemiddel nå, ser Legeforeningen samtidig at det, et stykke inn i fremtiden, kan være et egnet virkemiddel og vil gjøre en nærmere vurdering av fra hvilket tidspunkt det kan være riktig og realistisk å arbeide for dette.


Sak 187/09 TV-aksjonen 2009 – ønske om bistand

(1.03-09/2820)

Den humanitære organisasjonen CARE Norge har henvendt seg til Legeforeningen og forespurt om et samarbeide og/eller et kontantbidrag til årets TV-innsamlingsaksjon som er kvinnerettet fattigdomsbekjempelse.
Vedtak

Legeforeningen støtter aksjonen med kr 30 000. Midlene tas fra sentralstyrets disposisjonskonto. Ved utarbeidelse av fremtidige budsjettforslag avsettes tilsvarende beløp til de årlige TV-aksjonene.


Sak 188/09 Gjennomgang av høringsarbeidet

(1.04-09/2821)

På bakgrunn av at ikke alle høringssvar som var sendt fra organisasjonsleddene forelå ved forberedelse av landsstyresakene, har sekretariatet gjort en gjennomgang av høringsarbeidet. Sekretariatet gjorde rede for feilkildene til de manglende høringssvarene, beskrev at omfanget var beskjedent utenom landsstyresakene og la frem forslag til kvalitetssikring og forbedring av høringsarbeidet. Organisasjonsleddene legger ned et stort arbeid med høringer, og må være trygge på at deres innspill blir lagt til grunn i saksbehandlingen. Uten slik trygghet vil høringsarbeidet miste legitimitet og dermed svekke grunnlaget for utvikling av helsepolitikken.
Vedtak

Sentralstyret tar sekretariatets forslag til kvalitetssikring og forbedring av høringsarbeidet til orientering. Sentralstyret beklager situasjonen overfor de organisasjonsledd som hadde sendt inn høringssvar og som ikke ble tatt med i saksforberedelsen.


Sak 189/09 Forslag til kandidater til Akademikerprisen

(1.05-09/2822)

Akademikerne har oppfordret medlemsforeningene til å foreslå minimum 2 kandidater til Akademikerprisen 2009, hvis det foreslås flere kandidater må det foreslås like mange av hvert kjønn. I tillegg bes det om at det i valg av kandidatforslag legges vekt på at kandidaten står for og viser akademisk metode og akademisk frihet i sitt arbeid, arbeider med et tema som bør ha offentlig oppmerksomhet, ha norsk eller nordisk tilknytning og ha en del år igjen innen akademisk virke.
Vedtak

Sentralstyret fremmer to forslag (i prioritert rekkefølge) til kandidater. Begge forslagene innebærer at prisen deles.


Sak 190/09 Høring - NOU 2009:1 Individ og integritet

(2.01-09/1367)

Fornyings- og administrasjonsdepartementet hadde sendt på høring Personvernkommisjonens rapport om personvern, NOU 2009:1 Individ og integritet - Personvern i det digitale samfunnet. Rapporten behandlet personvernspørsmål på flere samfunnsområder, og personvern i helsesektoren i kapittel 16. Det var foretatt grundige drøftelser av de utfordringer som oppstår i forhold til personvern som følge av de mange unntak fra taushetsplikten, og bruken av elektronisk pasientjournal. Personvernkommisjonen hadde foreslått ni ulike tiltak for bedre å ivareta personvernhensyn i helsesektoren. Det legges til grunn at flere tiltak må iverksettes før det kan åpnes for tilgang til pasientjournaler på tvers av virksomheter. Med utgangspunkt i interne høringsuttalelser hadde sekretariatet utarbeidet utkast til høringsuttalelse.
Vedtak

Vedlagte utkast til høringsuttalelse oversendes til Fornyings- og administrasjonsdepartementet og til Akademikerne.

Vedlegg 2.
Sak 191/09 Valgregler og instruks for Den norske legeforenings tillitsvalgte

(2.02-09/2603)

Oslo legeforening hadde sendt en henvendelse til sentralstyret vedrørende en vurdering av Valgregler og instruks for Den norske legeforenings tillitsvalgte. Problemstillingene angikk hvordan Legeforeningen sentralt i henhold til instruksen kunne påvirke tillitsvalgtes standpunkter, instruere tillitsvalgte eller kreve at tillitsvalgte fratrer sitt verv.
Vedtak

Sentralstyret gir sin tilslutning til sekretariatets vurdering av de forpliktelser tillitsvalgtapparatet har i henhold til instruksen, samt muligheten for foreningen sentralt til å påvirke og bistå tillitsvalgte gjennom kontinuerlig informasjon, tillitsvalgtskolering, samt gjennom godt utbygde og tilgjengelige sekretariatstjenester. Sekretariatet anmodes om å følge opp saken videre i tråd med diskusjonen i sentralstyret, herunder en vurdering av om det skal forberedes sak om justeringer av tillitsvalgtinstruksen.


Sak 192/09 Rekruttering av tillitsvalgte

(2.03-09/2591)

Tiltak for å styrke bistanden overfor tillitsvalgte ble drøftet. Tillitsvalgtopplæring er styrket de siste årene. Det er også bistanden overfor tillitsvalgte. Det arbeides videre med å utvikle bistanden til tillitsvalgte, herunder også med hvordan det på best mulig måte kan skapes forståelse hos ledere og kolleger for tillitsvalgtes posisjon. Det var enighet om at det må skapes flere arenaer for å drøfte nye utfordringer i forhold til samarbeid innad i Akademikerne og der prosesser gjelder flere enheter med motstridende interesser.
Vedtak

Sentralstyret ber sekretariatet fortsette arbeidet med å gi en best mulig bistand til foreningens tillitsvalgte. Bistand overfor ulike foreningsledd bør organiseres av sekretariatet i tråd med de føringer som ble lagt på begynnelsen av 2000 tallet. Det skal arbeides for å skape nye arenaer for møter mellom tillitsvalgte der det er nødvendig med samarbeid, noe som også er et behov innad i akademikersamarbeidet. Saken bør drøftes videre på sentralstyrets arbeidsmøte i september, før saken kommer tilbake til sentralstyret med konkrete forslag til oppfølgning.


Sak 193/09 Søknad om godkjenning som spesialist

(3.31-09/130)

Legene nedenfor godkjennes 18.6. 2009 som spesialister, enten fordi de har oppfylt kravene i spesialistreglene vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet eller de har rett til overføring av spesialiteten til norsk godkjenning i henhold til rådsdirektiv 2005/36 EØF vedlegg V, pkt 5.1.2 og 5.1.3 eller Nordisk avtale om felles arbeidsmarked.
Allmennmedisin: Bjørnsson, Christian – overført fra Danmark

Fossum, Hans Bertil – overført fra Sverige

Johnsen, Johann – overført fra Island

Kvello, Esten

Løkkegaard, Lotte Borgaard

Slavkova-Pantazieva, Katja Petrova

Svensson, Viveka – overført fra Sverige

Vo, Toan Tri

Øien, Torbjørn
Allmennmedisin – fornyelse: Billington, Jon Erik

Bolstad, Einar

Gjøtterud, Reidar

Halvorsen, Tom Yngvar

Hansen, Tore

Haugen, Øyvind

Hedlin, Hans

Hoddø, Jan Ove

Lund, Anne Brunborg

Løken, Thor Asbjøn

Monsbakken, Karin

Olsen, Truls Henrik Hellvik

Ringnes, Christen

Ruud, Lars Einar

Saunes, Gunnar Martin

Severinsen, Glenn

Solberg, Erlend

Styr, Fredrik

Thorsen, Tommy Arild Garden

Winterfeldt, Sigrun


Anestesiologi: Dolinin, Alexey – overført fra Sverige

Fevang, Espen

Grindheim, Guro

Gudim, Kristine

Jonkman, Linda Mariette Over

Paskaleva, Radostina Jeliazkova – overført fra Bulgaria

Barnesykdommer: Delsing, Bas Johan Peter – overført fra Nederland

Nilsen, Christine Vaksdal

Rögnvaldsson, Ingólfur

Solberg, Silje Lae

Aas, Marianne Hanneborg
Endokrinologi: Finnes, Trine Elisabeth

Fordøyelsessykdommer: Haugnes, Bård


Fysikalsk medisin og rehabilitering: Häggström, Bo Anders – overført fra Sverige

Westergren, Hans Erik Bernhard – overført fra Sverige


Fødselshjelp og kvinnesykdommer: Jesuraja, Arokiarani

Stypa, Tomasz Andrzej – overført fra Sverige
Gastroenterologisk kirurgi: Khani, Maziar Hosseinali – overført fra Sverige

Generell kirurgi: Bondi, Johan

Lien, Bjørn Helge

Muheddin, Nabaz

Nordby, Tom

Seeberg, Lars Thomas

Skrzypek, Jaroslaw Henryk – overført fra Polen
Geriatri: Rogne, Sigbjørn Olav
Hjertesykdommer: Al-Amood, Safar – overført fra Danmark

Bogale, Nigussie

Gude, Einar

Johansen, Mette

Keilegavlen, Håvard
Hud- og veneriske sykdommer: Irvenlid, Renee Virginia – overført fra Sverige
Indremedisin: Beitohaugen, Einar

Jüriloo, Anne

Larsby, Kristina Elisabet

Solbu, Marit Dahl

Klinisk nevrofysiologi: Ørstavik, Kristin
Nevrologi: Benjaminsen, Espen
Nyresykdommer: Mathisen, Ulla Dorte
Onkologi: Rajendiran, Sajitha

Normann; Marius Cato Engesæth

Ortopedisk kirurgi: Al-Ani, Amer – overført fra Sverige

Hagen, Arnulf

Hermansen, Erland

Majid, Nasratullah

Plastikkirurgi: Sieber, Jens-Peter – overført fra Tyskland
Psykiatri: Beck, Kirsten Ernen – overført fra Danmark

Fanebust, Hallvard

Fidura, Janina – overført fra Danmark

Lundgren, Ibtesam – overført fra Sverige

Lyngved, Rita

Norrie, Ingrid Birgitte – overført fra Danmark

Rørvik, Per Ola

Sarvari, Rella Krisztina

Vik, Bjarte Frode

Wernlund, Hans Henrik – overført fra Danmark


Radiologi: Fridriksson, Jón – overført fra Island

Hovesen, Jens – overført fra Danmark

Josephsen, Inger Lisbeth – overført fra Danmark

Jøssang, Dag Eirik

Kolthoff, Niels-Ulrik – overført fra Danmark

Olsson, Lars Gunnar Berry – overført fra Sverige

Sohrabi, Saeid

Swanberg, Walter Rutger – overført fra Sverige

Ullisch, Christoph Otto – overført fra Sverige

Revmatologi: Bergsmark, John Kjetil

Bolton-King, Pernille

Molberg, Øyvind

Russwurm, Elisabeth
Urologi: Grønning, Leif Erik

Lindner, Olav – overført fra Tyskland

Rian, Liselotte Linnea Mårtenson
Øre-nese-halssykdommer: Krog, Trine

Näslund, Ingrid – overført fra Sverige


Øyesykdommer: Lindland, Are
Sak 194/09 Søknad om spesialistgodkjenning i allmennmedisin

(3.33-09/2009)

Søker hadde vært ansatt i stilling uten NRid nummer ved en ikke godkjent utdanningsinstitusjon for institusjonstjenesten.

Spesialitetskomiteen fant at søker hadde hatt tilfredsstillende veiledning, supervisjon og internundervisning og innstilte søkeren til godkjenning etter en helhetsvurdering. Alle andre deler av utdanningen var gjennomført etter reglene.


I tråd med spesialitetskomiteens innstilling anbefalte sekretariatet overfor sentralstyret å godkjenne søknaden etter dispensasjonsbestemmelsen.
Vedtak

Søkeren godkjennes som spesialist i allmennmedisin etter dispensasjonsbestemmelsen, idet det anses godtgjort at søkeren har de kunnskaper og ferdigheter som kreves av en spesialist i allmennmedisin.


Sak 195/09 Godkjenning av institusjonshelsetjeneste i spesialistutdanningen i

allmennmedisin

(3.34-09/2616)

Det forelå søknad fra tre institusjoner om godkjenning av tjeneste for spesialistreglenes pkt 2 i allmennmedisin. Institusjonene er ikke godkjent som utdanningsinstitusjoner for de respektive spesialiteter.

Spesialitetskomiteen i allmennmedisin hadde anbefalt godkjenning da komiteen fant at kravet til tilfredsstillende veiledning, supervisjon og internundervisning samt at kravet til overlege ansatt i heltidsstilling i vedkommende spesialitet var oppfylt. Komiteen mente at tjenestene hadde stor læringsverdi og var relevant for institusjonstjenesten i allmennmedisin.


Vedtak

Behandlingen av søknadene utsettes.


Spesialitetskomiteen bes utrede og beskrive læringsmålene for krav til institusjonshelsetjeneste i spesialistutdanningen i allmennmedisin. Det

bør tilstrebes samsvar mellom spesialistreglenes krav og praksis for godkjenning av institusjonshelsetjeneste. Eventuelt bør komiteen vurdere å fremme forslag om endring av reglene.


Sak 196/09 Forslag om endret kurskrav i spesialiteten lungesykdommer

(3.35-09/2310)

Spesialitetskomiteen hadde utarbeidet forslag til revidering av de obligatoriske kursene for spesialistutdanningen i lungesykdommer. Dagens spesialistregler stiller krav om gjennomføring av minst 5 av 7 kurs i lungemedisinske emner.
Spesialitetskomiteen hadde foreslått å erstatte dagens 7 kurs med 5 nye kurs, som alle skulle være obligatoriske for spesialistutdanningen i lungesykdommer.

Komiteen hadde beholdt kravet om 150 timer, hvorav de 5 nye obligatoriske kursene ville utgjøre 135 timer. I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse.


Revideringen av de obligatoriske kursene var en direkte oppfølging av tidligere vedtatte revideringer av målbeskrivelse og sjekkliste, og de foreslåtte endringene gjenspeiler fagfeltets utvikling.
Sekretariatet anbefalte sentralstyret å støtte spesialitetskomiteens forslag til endret kurskrav.
Vedtak

Det anbefales overfor Helsedirektoratet at kurskravet i spesialiteten lungesykdommer endres og får slik ordlyd:


150 timer, herav følgende obligatoriske kurs:


  1. Klinisk respirasjonsfysiologi 25 t

  2. Kreft i respirasjonsorganene 20 t

  3. Praktiske prosedyrer i lungemedisin 25 t

  4. Intensivmedisin for lungeleger 30 t

  5. Sjeldne lungesykdommer 35 t

I tillegg kreves gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse.


Ikrafttreden 1.1. 2014.
Det vil bli gitt anledning til å søke om spesialistgodkjenning i lungesykdommer på bakgrunn av gamle kurskrav, nye kurskrav eller en kombinasjon av disse, i en overgangsperiode frem til 1.1.2014. Ved søknad om godkjenning på bakgrunn av en kombinasjon av gamle og nye kurs, vil det bli foretatt en individuell vurdering av om kursutdanningen ivaretar en tilstrekkelig bredde innen fagfeltet lungemedisin.
Sak 197/09 Statusrapport Legeforeningens økonomi per mai 2009

(4.01-09/962)

Legeforeningens regnskap per mai 2009 ble presentert.
Vedtak

Regnskapet per mai 2009 tas til etterretning.



Sak 198/09 Godkjenning av vedtaksprotokoll fra landsstyremøtet 3.-5.6. 2009

(5.01-08/3095)

Etter Legeforeningens lover, § 3-1-2, 9. ledd skal det snarest mulig etter avslutningen av landsstyremøtene offentliggjøres en vedtaksprotokoll fra landsstyrets forhandlinger som inneholder vedtak, nedstemte og avviste forslag. Sekretariatet hadde i samsvar med vanlig praksis utarbeidet et forslag til vedtaksprotokoll og fremlagt denne for godkjenning av sentralstyret.


Vedtak

Utkast til protokoll fra landsstyremøtet 3. – 5.6. 2009 godkjennes med enkelte endringer og suppleringer.

Torunn Janbu

Arne Refsum Gunnar Skipenes Jan Emil Kristoffersen

Marte Walstad Kjersti Baksaas-Aasen Hege Gjessing

Trond Egil Hansen


Vedlegg 1 Sak 185/09 (1.01)

Helse- og omsorgsdepartementet


Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18.6.2009


Høring: Forslag om å innføre kombinasjonsadvarsler (tekst og bilde) på tobakkspakninger
Legeforeningen viser til tilsendt høringsnotat av 7.mai 2009 med høringsfrist 6. august 2009 fra Helse og omsorgsdepartementet om forslag om å innføre kombinasjonsadvarsler (tekst og bilde) på tobakkspakningene. Saken er forelagt underliggende organisasjonsledd og saken er behandlet i sentralstyrets møte 18. juni i år.
Legeforeningen har tidligere foreslått og etterlyst slike helseadvarsler. Foreningen er derfor svært godt fornøyd med at dette tiltaket foreslås iverksatt fra 1.1. 2011.
Målsettingen og begrunnelsene for kombinasjonsadvarsler er godt beskrevet i notatet. Fra våre organisasjonsledd har vi imidlertid fått mange tilbakemeldinger om at valg av bilder er avgjørende for hvilket budskap som gis, for eksempel bør bilder med sterkt/groteskt innhold ikke benyttes, da det er påregnelig at barn vil bli eksponert for bildene og dette ansees uheldig.
Legeforeningen vil tilby sin assistanse ifht å delta i arbeidet med å foreta valg av bilder som skal brukes fra EUs fotodatabase. Videre vil vi anbefale at tekster og bilder endres hvert fjerde år.
Bilder av døde personer (lik) må unngås på tobakkspakninger. Tobakkspakkene er tilgjengelige for pårørende barn og andre som vil ha vansker for å sette disse bildene i en sammenheng. Hensikten bør ikke være å skape generell angst i befolkningen. Det bør av samme grunn ikke brukes uestetiske bilder med mye blod, stygge svulster og andre organer.
Legeforeningen vil anbefale at det nedsettes en egen gruppe med representasjon bl.a. fra Nasjonalt råd for tobakksforebygging, Legeforeningen og HOD for å velge ut egnende bilder hver gang disse skal endres.
Legeforeningen anser det som sentralt at man bestreber seg på å nå de unge som målgruppe, men stiller oss noe tvilende til at advarsler og bilder som går på helseskader har den ønskede effekt på denne gruppen. Vi vil derfor trekke frem at som et alternativ kan det vurderes å benytte advarsler/bilder som i større grad spiller på at røyking er ”ut”. Legeforeningen vil derfor anbefale at slike vurderinger vektlegges når man skal velge ut bilder som skal benyttes.
Ved valg av bilder og tekst, må det tas hensyn til at formålet er å gi informasjon slik at den enkelte røyker oppfordres til røykeslutt. Å påvirke atferd i forebyggende hensikt, er en pedagogisk utfordring. Legeforeningen mener det er uetisk å ta i bruk virkemidler som har til hensikt å skape frykt eller krenke, selv om en kan vise til effekt av dette.
Legeforeningen viser i denne forbindelse til Norsk forening for allmennmedisins policynotat om forebyggende helsearbeid av 12.oktober 2007.

Den norske legeforeningens sentralstyre

etter fullmakt

Geir Riise

Generalsekretær

Jorunn Fryjordet

Avdelingsdirektør
Saksbehandler:

Ellen Juul Andersen




Vedlegg 2 Sak 190/09 (2.01)
Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Postboks 8004 Dep.

0030 Oslo

Deres ref.: vår ref.: 09/1367 Dato: 18.06.2009



Høringsuttalelse: NOU 2009:1, Individ og integritet - Personvern i det digitale samfunnet

Vi viser til departementets høringsbrev av 17. februar d.å. med oversendelse av Personvernkommisjonens rapport om personvern, NOU 2009:1, Individ og integritet.


Generelle merknader

Legeforeningen kommenterer den delen av rapporten som gjelder personvern i helsesektoren (kapittel 16). Uttalelsen gis etter organisasjonsmessig behandling i Legeforeningens ulike avdelinger og etter vedtak fra Legeforeningens sentralstyre.


Innledningsvis er det grunn til å understreke at personvernet innenfor helsetjenesten har blitt betydelig svekket de seneste år, ofte uten nødvendig vurderinger av nytte og av konsekvenser. Det har skjedd gjennom vedtak av en rekke lovendringer som til sammen har ført til en utvanning av taushetsplikten i forhold til andre etater og innad i helsetjenesten.
Legeforeningen har ved flere anledninger etterlyst en kritisk tilnærming til regelverket fra helsemyndighetenes side, og reist innvendinger ved innføring av bestemmelser om journalinnsyn og etablering av helseregistre som er problematiske i forhold til personvern.
Det vises i denne forbindelse til Legeforeningens høringsuttalelser i bl.a. følgende saker:
-Høringsuttalelse av 19. desember 2005 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende etablering av Norsk pasientregister som et person-identifiserbart register.
-Høringsuttalelse av 27. mars 2007 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende revisjon av blåreseptordningen – forslag til ny blåreseptforskrift og endringer i legemiddelforskriften.
-Høringsuttalelse av 24. september 2007 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedrørende forslag til tiltak mot trygdemisbruk m.v. Med plikt til utlevering av pasientopplysninger til NAV.
-Høringsuttalelse av 21. august 2008 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forslag om endring av helsepersonelloven m.v. for å styrke rettsstillingen til barn av pasienter.
-Høringsuttalelse av 19. januar 2009 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende tilgang til behandlingsrettede helseregistre på tvers av virksomhetsgrenser og etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre.
-Høringsuttalelse av 27. mars 2009 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag til endring av taushetsbestemmelsene i helsepersonelloven.
Det vises også til opprettelse av granskningsutvalgt i forbindelse med drap i Tromsø og forslag om lovendring for innsyn i pasientjournaler og innhenting av pasientopplysninger fra pårørende og pasient. En høring med 6 dagers frist og som behandles av Stortinget i juni 2009.
Dagens lovverk innen helsesektoren går etter Legeforeningens syn samlet sett for langt i å tilsidesette taushetsplikt og personvern til fordel for andre formål. Det er Legeforeningens inntrykk at pasientjournalen i økende grad vurderes som en verdifull informasjonskilde som skal benyttes av andre aktører og med andre formål enn formålet med denne formen for dokumentasjon. Pasientjournalens hovedfunksjon er å være arbeidsverktøy i behandling og oppfølgning av pasienter. En utvidelse av anvendelsesområdet får betydning for muligheter til å opprettholde enne hovedfunksjonen ved at stadig flere vil reservere seg mot å gi informasjon eller at informasjonen skal benyttes av andre.
Taushetsplikten er grunnleggende for det nødvendige tillitsforholdet mellom befolkningen og helsetjenesten, og mellom behandler og pasienten. Enhver skal kunne oppsøke helsetjenesten for hjelp og skal ha trygghet for at mottakeren bevarer taushet om de opplysninger som mottas. En fare for spredning av sensitive opplysninger kan føre til at viktig informasjon holdes tilbake, i verste fall til at mennesker lar være å søke hjelp fra helsetjenesten.
Legeforeningen har allerede registrert en økende skepsis fra deler av befolkningen til å gi sensitive opplysninger, blant annet ved krav om at leger unnlater å dokumentere opplysninger som er gitt. Vi antar at denne skepsis vil spre seg dersom pasienten mister kontroll med tilgang til pasientopplysninger, uansett hvilke opplysninger det gjelder.
Legeforeningen anser at Personvernkommisjonen har foretatt en svært grundig og god gjennomgang av de utfordringer man står overfor med hensyn dagens lovverk og manglende ivaretakelse av personvernhensyn i helsesektoren. Personvernkommisjonen gir uttrykk for en skepsis til dagens tilsynelatende lite gjennomtenkte uthuling av personvernet som samsvarer med Legeforeningens syn. Personvernkommisjonen har på en god måte dokumentert at det er helt nødvendig at både lov- og forskriftsverk, opplæring, rutiner, etablering av ny teknologi, registerføring m.v. utformes med tilfredsstillende personvern som en grunnleggende premiss.
Legeforeningen støtter i hovedsak de forslag til tiltak som er fremsatt for bedre å kunne ivareta personvernhensyn i helsesektoren. Generelt bemerkes at Personvernkommisjonens forslag til tiltak anses fornuftige og viktige. Særskilte merknader til de ulike forslagene blir gitt nedenfor.
Legeforeningen ønsker å understreke viktigheten av at de tiltakene Personvernkommisjonen har foreslått blir fulgt opp i praksis. Det er mange gode intensjoner og forslag i rapporten, men det ligger en stor utfordring i å videreføre kommisjonens arbeid, og i å sørge for at de nødvendige endringer, for bedre å kunne ivareta personvernhensyn, blir satt ut i livet. Legeforeningen etterlyser i denne forbindelse informasjon fra departementet med hensyn til hvordan man skal sikre at kommisjonens forslag følges opp og gjennomføres.
Grunnlovsfesting av personvernet
Personvernkommisjonen tar til orde for en grunnlovsfesting av personvernet. Legeforeningen støtter forslaget og mener at dette vil kunne bidra til en nødvendig styrking av personvernet i samfunnet i sin alminnelighet og også bidra til at personvernhensyn blir grundigere vurdert ved innføring av nye rettsregler. De senere års erfaring fra situasjonen med flertallsregjering der Stortingets ”mister” sin rolle som kontrollør underbygger behovet for grunnlovsvern.
Kommunikasjon med pasienter

Personvernkommisjonen har tatt opp at det bør innføres nye rutiner for å sikre at sensitive helseopplysninger ikke formidles i påhør av andre. Det er vist til at også pasienter som ligger på rom med andre har krav på taushet om sine personlige forhold, og at den tradisjonelle legevisitten bør reformeres på en slik måte at taushetsplikten ivaretas.


Legeforeningen anser at dagens ordning på sykehus, med flere pasienter på samme rom og legevisitt i påhør av medpasienter, fører til utfordringer knyttet til taushetsplikten. Dette er uheldig, ikke minst fordi det i mange tilfeller dreier seg om pasienter som er en sårbar situasjon med sykdom og operative inngrep. Videre bør det vurderes hvordan den tradisjonelle legevisitten på en bedre måte kan ivareta taushetsplikten, og pasientens krav på vern om denne. Legeforeningen er enig med Personvernkommisjonen i at det bør legges opp til fortrolige samtaler mellom lege og den enkelte pasient på sykehus. Forholdene må legges til rette for samtalerom på sykehusavdelingene.
Utelatelse av individualiserende kjennetegn og system for identitetsadministrasjon

Personvernkommisjonen har foreslått at de tekniske mulighetene elektronisk pasientjournal (EPJ) faktisk gir for pseudonymisering og andre metoder for å skjule identitet bør utnyttes fullt ut for å sikre at personvernhensyn ivaretas i tråd med lovgivers intensjoner når journalopplysninger brukes i forbindelse med internkontroll. Det er foreslått at standarden for EPJ bør utvikles slik at individualiserende kjennetegn ved enkle grep kan erstattes med automatisk genererte pseudonymer. Som en videreutvikling av tiltak for automatisk pseudonymisering av individualiserende kjennetegn har Personvernkommisjonen foreslått at det kan være aktuelt med et system for identitetsadministrasjon.


Legeforeningen mener det er viktig med systemer som er mulige å praktisere, men støtter forslaget og mener det bør være realiserbart at det etableres rutiner for anonymisering ved internkontroll.
Personvernkommisjonen har videre foreslått at klageinstanser i helsesektoren bør gjennomgå sin praksis i forhold til å utelate identifiserende kjennetegn i klagesaker.
Legeforeningen støtter også dette, og går ut fra anonymiseringen også vil omfatte involvert helsepersonell. Det er en stor belastning for helsepersonell å være involvert i en klagesak. En slik belastning øker dersom saken offentliggjøres, og i enda større grad hvis det fremgår hvem som er involvert.
Personvennlig bruk av elektronisk pasientjournal (EPJ)

Personvernkommisjonen tar opp at systemene og den programvaren som i dag er i bruk i helsetjenesten ikke alltid anvendes på en måte som ivaretar taushetsplikten innad i den enkelte virksomhet. Kommisjonen har gitt uttrykk for at det er nødvendig med personvernfremmende tiltak både med tanke på utvikling av tilfredsstillende programvare, rutiner og annet av betydning for faktisk etterlevelse av taushetsplikten. Mulighetene for tekniske og menneskelige feil må begrenses og IKT-bruken må tilpasses helsetjenestens krav.


Personvernkommisjonen advarer videre mot innføring av bestemmelser som åpner for tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter. Kommisjonen fremhever behovet for en grundig gjennomgang av personvernhensyn før det gis tilgang til EPJ på tvers av foretak.
Til dette bemerkes at Legeforeningen har stilt seg sterkt kritisk til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om regelverksendringer som innebærer at helsepersonell skal få direkte elektronisk tilgang til helseopplysninger, enten det er innenfor virksomheten eller på tvers av virksomheten. Forutsetningen for tilgang på tvers er, i henhold til departementets forslag, at virksomhetene har inngått avtale om dette. Forslaget er fulgt opp i Ot. Prp. nr. 51 (2008-2009) om lov om endringer i helseregisterloven og helsepersonelloven. I sin høringsuttalelse av 19. januar 2009 til Helse- og omsorgsdepartementet uttalte Legeforeningen bl.a. følgende:

Av hensyn til pasientens personvern er Legeforeningen av den oppfatning at det som utgangspunkt må utvises varsomhet med å legge til rette for direkte tilgang til pasientjournaler på tvers av virksomheter. Jo flere som får tilgang til et EPJ system jo større er faren for ulovlig tilgang og spredning av opplysninger.



Legeforeningen ser imidlertid at de organisatoriske grensene kan være uhensiktmessige eller tilfeldige, og lite egnet som avgrensning for tilgang til informasjon i et moderne behandlingsforløp. Også hensynet til å unngå unødig mangfoldiggjøring av sensitive opplysninger tilsier et behov for sikker og behovsstyrt direkte tilgang. Vi etterlyser imidlertid en redegjørelse for hvor stort behovet for tilgang på tvers faktisk er. Dette særlig sett i lys av et stort ubrukt potensial for bedret meldingsutveksling og utvikling av systemer hvor de nødvendige opplysningene følger pasienten i behandlingskjeden.

Legeforeningen er også usikker på om den foreslåtte forskriften i tiltrekkelig grad ivaretar de overordnede krav til taushetsplikt og personvern. I forskriftens § 19 legges det opp til at hjemmelen for tilgang på tvers skal være en avtale mellom de enkelte virksomhetene. Bestemmelsen stiller svært få vilkår til innholdet av avtalene, og virksomhetene står derfor i stor grad fritt til å utforme avtalene selv. Her vil problemer knyttet til hvem som har ansvaret for brudd på taushetsplikten, ansvar for logging, hvem som skal avgjøre autorisasjoner osv kunne oppstå”.

Dagens regulering av tilgang til pasientjournal på tvers av virksomheter (helseforetak) er svært restriktiv og basert på at opplysningene ikke skal være direkte tilgjengelige utenfor virksomheten. For leger og annet helsepersonell er det en betydelig utfordring at nødvendig behandlingsinformasjon ikke er tilgjengelig når det er behov for det. Legeforeningen mener at det er nødvendig med systemer som bidrar til at nødvendig informasjon foreligger, men at det fremsatte forslag i ovennevnte sak går betydelig ut over dette ved at det åpens for direkte tilgang på tvers av virksomhetsgrenser. Legeforeningen anser at hovedregelen innenfor helsetjenesten må være at det ikke skal gis pasientinformasjon utover formålet. I det forslag som er fremsatt om tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter, er ikke alminnelige personvernhensyn lagt til grunn. Direkte tilgang til pasientjournaler på tvers av virksomheter vil både bety at det gis tilgang til mer informasjon enn nødvendig, og overfor en større personkrets enn nødvendig.

Legeforeningen slutter seg på denne bakgrunn til Personvernkommisjonens advarsler om å åpne for tilgang til pasientinformasjon på tvers av virksomheter før det er foretatt en grundig gjennomgang av personvernhensyn.
Gjennomgang av reglene for taushetsplikt

Personvernkommisjonen peker i punkt 16.6.5 på at unntakene fra taushetsplikten er mange, og at det foreligger en reell fare for at taushetsplikten blir uthulet uten at dette i seg selv har vært gjenstand for overveielse og utredning. Kommisjonen foreslår at bestemmelsene om taushetsplikt gjennomgås med tanke på å evaluere dagens regelverk i forhold til personvernhensyn.


Legeforeningen slutter seg til forslaget om at det bør foretas en totalgjennomgang av taushetspliktsbestemmelsene for å klarlegge og synliggjøre omfanget av unntakene. Dagens regelverk er uoversiktlig med unntaksbestemmelser i flere lover, noe som gjør at det er lett å miste av syne hvilke konsekvenser unntakene samlet sett har i forhold til personvernet og hovedregelen om taushetsplikt.
Legeforeningen har overfor myndighetene tidligere etterlyst en prinsipiell gjennomgang av personvernet på helserettens område. Det vises i denne forbindelse til Legeforeningens høringsuttalelse av 27. mars d.å. vedrørende forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Herfra hitsettes:
Legeforeningen mener at det foreligger gode argumenter både for opprettelsen av et hjerte - og karregister, og endringer i helsepersonelloven som åpner for dispensasjon fra taushetsreglene for kvalitetssikringsformål mv. Forslaget er imidlertid ett av en rekke forslag om endringer som isolert sett kan ha gode formål og begrunnelser, men som etter vår vurdering til sammen og etter hvert innebærer store innhugg i personvernet på helseområdet. Det vedtas stadig nye unntak fra taushetsplikten, og det er et økende krav om opprettelse av helseregistre av ulike slag som bidrar til en spredning av sensitive personopplysninger.

Legeforeningen vil advare mot denne utviklingen, først og fremst fordi departementet etter vår oppfatning i liten grad foretar vurdering av helheten og de kumulerte konsekvenser av de endringer og unntak som gjøres i de ulike sakene. Legeforeningen mener det er svært uheldig at hensynet til personvernet, og de prinsipper som ligger bak disse, gradvis tillegges mindre og mindre vekt. Selv om forslagene til endinger tilkjennegir legitime behov, kan det ikke være slik at dette er tilstrekkelig for å tilsidesette hensynet til personvernet. Legeforeningen savner, og etterlyser, en overordnet og prinsipiell gjennomgang og vurdering av personvernet på helserettens område”.
Legeforeningen mener at en gjennomgang av bestemmelsene som gjør unntak fra taushetsplikten bør medføre endringer og innstramninger av regelverket som gir unntak fra taushetsplikten der det anses nødvendig. Legeforeningen vil i denne sammenheng bl.a. bemerke at Personvernkommisjonen problematiserer NAV’s rett til å kreve tilgang til uredigert journal, og påpeker det paradoksale i at NAV har videre adgang til å innhente journaler for å etterforske trygdesvindel enn politiet har for å innhente informasjon i en drapssak. Kommisjonen har imidlertid ikke foreslått andre tiltak enn at man må sikre at den pasient som får sin journal gjennomgått, informeres om dette. Legeforeningen mener at NAV’s rett til å kreve tilgang til uredigert journal er så problematisk i forhold til personvernet at det bør føre til tiltak. Legeforeningen mener at det i forbindelse med en prinsipiell gjennomgang av personvernet på helserettens område bl.a. på nytt må vurderes om retten til så omfattende tilgang til journalmateriale som NAV har, bør begrenses.
Forbedring av pasientens innsyn i journallogg

Personvernkommisjonen foreslår at retten til innsyn i tilgangsloggen til pasientjournalen lovfestes.


Legeforeningen vil bemerke at i dag foregår det bare i svært begrenset grad kontroll av loggen over innsyn. Det finnes heller ikke gode systemer for slik kontroll. Loggen vil bare gi informasjon i etterkant av informasjonssøking og kan aldri bli en fullgod garanti mot ulovlig innsyn. Legeforeningen støtter forslaget om lovfesting av retten til innsyn i tilgangsloggen til pasientjournalen, og anser at en slik innsynsrett vil være et viktig preventivt virkemiddel for å hindre brudd på taushetsplikten. Legeforeningen mener det er viktig at helsepersonell med relevant erfaring deltar for å bidra med opplysninger som kan sikre en hensiktsmessig utforming av regelverket.
Opplærings- og holdningsskapende tiltak, innføring av bedre rutiner

Personvernkommisjonen mener at det foreligger et klart behov for systematiske opplærings- og holdningsskapende tiltak og bedrede rutiner for å sørge for at taushetsplikten etterleves i praksis. Kommisjonen foreslår at det settes større fokus på taushetsplikt og personvern i grunnutdanningen for personell i helse- og sosialsektoren.


Legeforeningen støtter forslaget om større fokus på opplæring av helsepersonell og bedrede rutiner for etterlevelse av taushetsplikten. Temaet personvern bør styrkes både i grunn- og videreutdanningen av leger. Det bør tilbys kurs i grunnutdanningen, spesialistutdanningen og i etterutdanningen av alt helsepersonell.
Personvernfremmende tiltak ved opprettelsen av nye helseregistre, samt en gjennomgang av dagens helseregistre

Personvernkommisjonen har foreslått at det bør foretas grundige utredninger før nye helseregistre etableres. Kommisjonen har pekt på at det ikke er tilstrekkelig at registeret kan sies å tjene et godt formål. Konsekvensene for personvernet må utredes bedre, og det må kunne dokumenteres at disse ikke er så negative at man bør avstå fra å opprette registeret. Det bør også tilstrebes å gjøre bruken av registeret så personvennlig som mulig, for eksempel gjennom pseudonymisering. Ethvert register bør også undergis periodisk ettersyn og en revurdering av om registeret bør opprettholdes.


Personvernkommisjonen har videre foreslått at det bør foretas en gjennomgang og vurdering av hvorvidt de eksisterende helseregistre har en berettiget eksistens, eventuelt om pseudonymisering kan tas i bruk for helseregistre som allerede er opprettet. Kommisjonen foreslår at det vedtas et moratorium mot etablering av nye helseregistre før denne gjennomgangen er fullført.
Legeforeningen slutter seg til Personvernkommisjonens forslag. Legeforeningen har bl.a. i forbindelse med forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser og forslag om etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre vært meget kritisk, og fremsatt innvendinger og etterlyst vurderinger av forslagenes konsekvenser i forhold til personvern.
I Legeforeningens høringsuttalelse av 19. januar 2009 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre ble det bl.a. uttalt at:
Legeforeningen støtter ikke departementets forslag til ny § 6a om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre. Opprettelsen av slike registre krever en langt mer grundig og gjennomgående vurdering enn den departementet har gitt i foreliggende høringsnotat.

Legeforeningen mener det er gode grunner til å utrede nærmere en ordning med såkalt kjernejournal. Det er imidlertid avgjørende at vurdering av behov, konsekvenser for personvernet, økonomi og andre forhold rundt en slik etablering vurderes før man velger å opprette en hjemmel. Departementets vurdering er svært kort. Legeforeningen mener det bør foreligge en grundig vurdering av ulike modeller for dette for en ordning lovhjemles. Det vises til at erfaringene om slike registre pr i dag er begrenset, og at det i liten grad kan trekkes konklusjoner fra andre lands praksis”.
Videre ble det i Legeforeningens høringsuttalelse av 23. mars 2009 til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende etablering av et nasjonalt register for hjerte- og karlidelser bl.a. uttalt at:

Legeforeningens hovedinnvending til forslaget er imidlertid hvordan personvernehensynet har blitt vektet opp mot behov og ønske om etableringen av registeret. Selv om departementet konkluderer med at forslaget innebærer ulemper for personvernet, mener Legeforeningen at departementet ikke har foretatt en konkret avveining av de samfunnsinteresser som tilsier oppretting av et slikt register, og de prinsipielle personvernmessige hensyn som taler imot. Det er uheldig at man stadig viser til at personvernhensyn skal tillegges vesentlig vekt, samtidig om man like ofte ender opp med å sette dem til side.



Det foreslås at hjerte- og karregisteret skal gjøres personidentifiserbart og uten samtykke.

Legeforeningen er enig at det er vanskelig å basere et slikt register på samtykke. Vi mener imidlertid at departementet ikke har foretatt en grundig nok vurdering av om det finnes alternativ til å gjøre registeret personidentifiserbart. Et argument er at et personidentifiserbart register vil gjøre det mulige å følge den enkelte pasient mellom ulike sykehus og over flere år og gir bedre kvalitet på datamaterialet. Dette er imidlertid først og fremst argument for å gjøre registeret personentydig, de oppgitte formål kan etter Legeforeningens oppfatning oppfylles ved at opplysninger knyttes til andre identifikasjonsindikatorer enn personnummer etc. Vi ser at dette vil kunne være utfordrende rent praktisk, særlig ved sammenstilling av opplysinger fra andre registre, men dette kan ikke være avgjørende når viktige personvernhensyn tilsier at personidentifisering bare unntaksvis må godtas.

Legeforeningen er opptatt av at et helseregister kun skal kunne gjøres personidentifiserbart dersom det foreligger kvalifiserte og tungveiende grunner til dette, og det er et reelt behov for å kunne gjennomføre personidentifikasjon. Til tross for at departementet konkluderer med at etableringen av registeret vil ha personvernmessige konsekvenser, mener Legeforeningen at det ikke er foretatt grundig nok vurderinger av om det i dette tilfellet foreligger slike tungtveiende grunner.

Det kan for øvrig ikke være tilstrekkelig å argumentere slik arbeidsgruppen gjør det i sin rapport på side 40: "Et pseudonymt register er ikke ønskelig for HKR fordi et personidentifiserbart register vil gi enda bedre datakvalitet og kan ivareta forskningsformål som ikke et pseudonymt register kan". Det kan stilles spørsmål ved hvor mye mer man oppnår ved et personidentifiserbart register fremfor er pseudonymt, men det kan uansett ikke være avgjørende at et personidentifiserbart register er bedre, om et pseudonymt register oppfyller de fleste formålene for registeret. Departementet synes etter Legeforeningens oppfatning i alt for stor grad lagt å legge til grunn arbeidsgruppens argumentasjon på dette punktet, og har ikke foretatt de nødvendige vurderinger av om pseudonymitet er tilstrekkelig for formålet.

Etter det vi forstår mener departementet at ulempene for personvernet ved personidentifiserbart ivaretas ved at de eksisterende bestemmelser i helseregisterloven gir tilstrekkelig personvernsikkerhet ved juridiske, organisatoriske, tekniske og fysiske virkemidler. Legeforeningen mener at disse reglene er generelle og selvfølgelige forhåndsregler når man håndterer personsensitive opplysninger, og kan ikke i seg selv være argument for hvilken type register man skal velge.

Dersom det vedtas at registeret skal være personidentifiserbart, er vi enig med departementet at det er behov for kryptering. I tråd med Legeforenings tidligere standpunkt, blant annet for NPR, mener vi imidlertid at personvernmessige hensyn tilsier en ekstern kryptering”.
Personvernkommisjonen påpeker betydelige personvernmessige utfordringer for IPLOS, til tross for at dette er et pseudonymt register. Legeforeningen oppfatter Personvernkommisjonens ankepunkter mot IPLOS som meget relevante og så pass betydelige at det bør få konsekvenser. Det er for store personvernkostnader ved den nåværende utforming av IPLOS.
Legeforeningen vil nevne HIV-epedemien som eksempel på betydningen av å ivareta personvernet på bekostning av å samle informasjon. For snart 25 år siden var helsemyndighetene villige til å underordne behovet for eksakt registerinformasjon behovet for en tillitsfull dialog med risikoutsatte grupper for å kunne arbeide effektivt med forebygging. Det å velge bort nominativ melding og frasi seg muligheten til å følge de enkelte pasientforløp, eller drive aggressiv smitteoppsporing, viste seg å gi en betydelig folkehelsegevinst. Vektlegging av personvern, menneskerettigheter, felles forståelse og tillit ble virkemiddelet for en i internasjonal målestokk meget vellykket begrensning av HIV-smittespredning i Norge. Man betalte en lav pris, nemlig dårligere oversikt over hvem som var smittet.
Andre forhold
Legeforeningen vil understreke at behovet for tilgang til hele journalen kan reduseres dersom det etableres en nasjonal ”kjernejournal” som inneholder de viktigste opplysningene om pasienten, og som legen kan få tilgang til ved undersøkelse av en ukjent pasient. Legeforeningen støtter Personvernkommisjonens betraktninger om at utlevering av journal på minnepinne eller smartkort til pasient ikke er et hensiktsmessig alternativ til en nasjonal elektronisk pasientjournal (EPJ) for å sikre forsvarlig helsehjelp i akutt-situasjoner og lignende. Nasjonal kjernejournal bør utredes videre, men må piloteres og evalueres grundig.
Legeforeningen savner større fokus på personvern i relasjon til helsepersonells utdanning. Pasientopplysninger kan være nødvendige i opplæringsøyemed for leger i spesialisering og turnusleger ved eksempelvis visitter på sykehus, samt for medisinstudenter som ledd i den praktiske delen av medisinstudiet. Problemstillinger knyttet til disse situasjoner er ikke omtalt i rapporten. Bruk av pasientinformasjon i denne sammenheng, herunder tilgang til pasientjournal, er ikke gjennomgående regulert i lov- og forskriftsverk, og bør gjennomgås. Legeforeningen vil også bemerke at forhold vedrørende personvern og overføring av pasientopplysninger ved skifte av praksisinnehaver i privat legepraksis ikke er problematisert i rapporten. Dette er et område som bør reguleres nærmere.

Med hilsen

Den norske legeforening

Geir Riise Anne Kjersti Befring

Generalsekretær Direktør

Forhandlings- og helserettsavdelingen



Saksbehandler: Elisabeth Huitfeldt




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©azrefs.org 2016
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə