Ntnu fakultet for naturvitenskap Norges teknisk-naturvitenskapelige og teknologi universitet Institutt for fysikk




Yüklə 180.26 Kb.
səhifə1/5
tarix24.04.2016
ölçüsü180.26 Kb.
  1   2   3   4   5
NTNU Fakultet for naturvitenskap

Norges teknisk-naturvitenskapelige og teknologi

universitet Institutt for fysikk

-



HØST 2005


TFY4700 FORDYPNINGSEMNE I BIOFYSIKK
TFY4705 FORDYPNINGSEMNE I FYSIKK

Dette heftet henvender seg til studenter som skal bli 5. årsstudenter fra høsten 2005, og inneholder


1. OVERSIKT OVER PROSJEKTTILBUD side 2

1.1 Seksjon for kondenserte mediers fysikk side 2

1.2 Seksjon for komplekse materialer side 12

1.3 Seksjon for teoretisk fysikk side 24

1.4 Seksjon for biofysikk og medisinsk teknologi side 27

(inkl. samarbeid med Institutt for bioteknologi,

Institutt for kreftforskning og molekylær-medisin,

Institutt for elektronikk og telekomunikasjon,

Kreftavdelingen ved St. Olavs Hospital og

Ultralydgruppen ved SINTEF Helse)

1.5 Seksjon for anvendt fysikk og fagdidaktikk side 35
2. SEKSJONENES ORIENTERINGSMØTER side 41
3. HVORDAN INNGÅS PROSJEKTAVTALER side 41
4. SKJEMA FOR VALG AV FORDYPNINGSEMNE side 42
5. LISTE OVER VALGBARE TEMAER I FORDYPNINGSEMNE side 43

Revidert 17. mars 2005
Spørsmål kan rettes til Sylvi Vefsnmo, rom E3-169, tlf. 93185 eller sylvi.vefsnmo@ntnu.no


  1. Oversikt over prosjekt-tilbud



SEKSJON FOR KONDENSERTE MEDIERS FYSIKK



OPPGAVER INNEN SCANNING PROBE MIKROSKOPI STUDIER AV OVERFLATER
Nanoskala etsing av SrRuO3 i et scanning tunneling mikroskop (STM)

Veiledere: Prof. Anne Borg (anne.borg@phys.ntnu.no)

Førsteamanuensis Thomas Tybell (thomas.tybell@fysel.ntnu.no)
For utvikling av strukturer for nanoteknologi-anvendelser er en innfallsvinkel å lage strukturer i konvensjonelle materialer med nanoskala dimensjoner ved hjelp av ulike eksperimentelle teknikker. En variant er å benytte scanning probe teknikker. Scanning probe teknikker, inklusive STM og atomær kraft mikroskopi (AFM), har i de senere år blitt brukt til å lage strukturer på overflater på nanometer skala og til å manipulere individuelle atomer på overflater. Vi har et pågående prosjekt der vi studerer nanostrukturering av perovskitter. Målsettingen er å kunne etse disse materialene kontrollert på nanometerskala og basert på disse etsestrukturene lage epitaksielle nanostrukturer av periovskitter. I oppgaven inngår studier der spissen i et STM benyttes til å etse tynne filmer av perovskittmaterialet SrRuO3, et ferromagnetisk metall med Tc ≈ 155K. Etsingen vil foregå ved å regulere tunnellerings-strømmen mellom spissen og oksidoverflaten. Spesiell vekt vil bli lagt på etsing av teststrukturer og undersøkelser av vekst av andre perovskittmaterialer på disse. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for fysikk og Institutt for elektronikk og telekommunikasjon ved NTNU.



Figuren viser øyer av molkytært

oksygen på Pd(111)-overflaten.



Scanning tunneling mikroskopistudier av molekylære adsorbater på Si-overflater.

Veiledere: Prof. Anne Borg, Inst. for fysikk (anne.borg@phys.ntnu.no)

Postdoc Trine Andersen, Inst. for fysikk (trine.andersen@phys.ntnu.no)
Adsorpsjons- og dissosiasjonsprosesser er fundamentale trinn i reaksjoner på overflater. Slike prosesser har ren grunnforskningsinteresse, men er også svært viktige for ulike anvendte problemstillinger knyttet til overflaten av et materiale, eksempelvis i forbindelse med korrosjon og overflatemodifisering av halvledere.
I det foreliggende prosjektet skal adsorpsjon av kloretener på Si(111) overflaten studeres med tunnelerings-mikroskopi (STM). STM, som er en eksperimentell teknikk basert på kvantemekanisk tunnelering, tillater studier av struktur av rene og adsorbatdekte overflater på atomær skala. Figuren viser et eksempel på et STM-bilde der ordning av molekylært oksygen på Pd(111) er studert. Siktemålet denne prosjektoppgaven er å studere adsorpsjon og dissosiasjon av molekyler, i dette tilfellet kloretener, på atomære skala på silisiumoverflaten med (111)-orientering. Til dette arbeidet skal variabel-temperatur STM-instrumentet ved Institutt for fysikk brukes. Dette instrumentet tilllater kjøling av prøven til temperaturer lavere enn dissosiasjons-temperaturen for ulike molekylene på denne overflaten. Vi har dermed mulighet for å studere både adsorpsjons- og dissosiasjonsprosesser i detalj som funksjon av temperatur.

Konstruktion av STM/AFM


Veiledere: Førsteamanuensis Erik Wahlström(erik.wahlstrom@ntnu.no)
Sedan sveptunnelmikroskopet uppfanns 1982, så har det i grunden förändrat hur vi kan undersöka ytor på en atomär skala och revolutionerat hur vi ser på ytor och material. Trots detta så återstår det en hel del att göra inom utveckling av tekniken som sådan. Det finns ett flertal projekt som kan utföras inom konstruktion av STM/AFM, som kan erbjuda allt från enbart instrumentbaserade uppgifter, till uppgifter med mer fokus på fysikaliska problem, som förslag kan ges:


  • Utveckling och utprövning av ett högstabilt variabel temperatur STM/AFM i ultrahögvakuum.

  • Design och utvärdering av ett AFM för mätningar av elektriska transportegenskaper genom ytstrukturer.

STM-studier av magnetoresistiva nanostrukturer


Veiledere: Førsteamanuensis Erik Wahlström(erik.wahlstrom@ntnu.no)

Prof. Anne Borg (anne.borg@phys.ntnu.no)


Magnetoresistiva material är idag viktiga för tekniken bakom IT. Inom projektet ligger huvudvikten på att karaktärisera lagrade nanostrukturerade magnetiska filmer som uppvisar gigantisk magnetoresistiva effekter. Sådana lagrade filmer används idag som läshuvuden i hårddiskar. De prover som kommer att studeras är inte bara lagrade magnetiska material (såsom Co/Cu/FeNi) utan har också mönstrats med nanolitografiska tekniker så att öar av olika form och storlek har bildats på ett ledande substrat. Studien går ut på använda STM:et för att mäta resistansen genom de magnetoresistiva öarna och koppla de egenskaperna till de mikromagnetiska egenskaperna hos öarna. Arbetet innebär stimulerande utmaningar både när det gäller experimentellt arbete och teoretisk tolkning och förståelse av observerade fenomen.

Studier av ferromagnetiska ultratunna filmer på grafit


Veiledere: Førsteamanuensis Erik Wahlström(erik.wahlstrom@ntnu.no)

Prof. Anne Borg (anne.borg@phys.ntnu.no)


Grafit är intressant som material med mycket lokaliserade elektroner i ytan. De starkt lokaliserade elektronerna bidrar också till en svag koppling till material som man växer på ytan, och gör det möjligt att växa intressanta modellsystem på ytan. Särskilt intressanta sådana modellsystem är filmer av enkla och ferromagnetiska metaller. Sådana filmer ger grundläggande information om kopplingen mellan prototypiska metalliska material och grafit, man också få värdefull kunskap om egenskaperna hos tunna metalliska filmer. Gränsytor mellan grafiten och metallen är också intressanta för att förstå transportegenskaperna hos lagrade material som kan finna möjliga tillämpningar inom främst spinntronik. Traditionellt har strukturer som konstruerats för spinntronik ofta varit nm-tjocka lager av ferromagnetiska material varvade med ickemagnetiska metaller eller aluminiumoxid som syftar till att separera de två spinpolariserade l
STM-bilder preliminära studier av Fe öar på grafit. Vågorna är stående vågor i elektrontätheten som uppkommer p.g.a. reflektioner mot öns kant.

agren. Grafit är ytterligare ett möjligt mellanlager, som dessutom kan fungera som ett modellsystem för att förstå liknade fenomen i de mer komplexa fullerenerna. Projektet kommer primärt att inrikta sig på att förstå tillväxten av järn-filmer på grafit samt i förlängningen också att undersöka magnetoresistiva effekter hos de lagrade materialen.

PLASMONIC-PHOTONIC CRYSTALS

Veileder: Prof. O. Hunderi, Institutt for fysikk, rom D5-145, e-post:ola.hunderi@.ntnu.no


Oppgaven går ut på å framstille todimensjonale fotoniske krystallet ved hjelp av nanokule-litografi og å studere de optiske egenskapene til disse. Prøvene framstilles ved å deponere et monolag av kuler på et substrat. Deretter dampes en metallfilm på det hele hvoretter kulene fjernes og vi sitter igjen med en øystruktur slik som på bildet under. De optiske egenskapene til slike strukturer skal så studeres. I slike metalløyer kan det oppstå resonanser (plasmon resonanser) og avstanden mellom øyene er av same størrelsesorden som lysets bølgelengde, derav begrepet “plasmonic photonic crystals”.



Karbon nanofiber belegg på overflater

Veileder: Prof. O. Hunderi, Institutt for fysikk, rom D5-145, e-post:ola.hunderi@.ntnu.no

Prof. Anne Borg, Institutt for fysikk, D5-159, e-post: anne.borg@ntnu.no
I denne oppgaven skal vi studere de elektroniske egenskapene til karbon nanofibre. Fibrene deponeres på et metallsubstrat og de optiske spectra studeres ved hjelp av ellipsometri. Dette er en optisk teknikk som gjør det mulig å studere egenskapene til tynne belegg på overflater.
Overflate forsterket IR spektroskopi

Veileder: Prof. O. Hunderi, Institutt for fysikk, rom D5-145, e-post:ola.hunderi@ntnu.no


Vi er i ferd med å installer et nytt IR ellipsomerter. Dette instrumentet egner seg til å studere molekylære vibrasjoner. Det er kjent at spektra fra slike vibrasjoner kan bli forsterket på strukturerte overflater. I oppgaven vil vi se på betydningen av overflate ruhet på de optiske spektra. Ru metall overflater vil bli framstilt ved termisk fordampning og ulike komplekse molekyler vil bli adsorbert på de ru overflatene og IR spektrene vil bli studert for overflater med ulike ruheter.

Optisk ytstudier av epitaksiella perovskittfilmer.

Ämneslärare:

Prof. O. Hunderi, Institutt for fysikk, rum D5-145, e-post:

ola.hunderi@phys.ntnu.no

Medhandledare:

Dr. T. Tybell, Institutt for fysikalsk elektronikk, rum B417 , e-post:

thomas.tybell@fysel.ntnu.no

Prof. J. Grepstad, Institutt for fysikalsk elektronikk rum A471, e-post:



jostein.grepstad@fysel.ntnu.no

Vid Institutt for fysikalsk elektronikk forskas det på epitaxiell växt av tunnfilmer baserade på perovskiter. Till detta ändamål används ”off-axis magnetron sputtering”, en teknik som tillåter växt av enkristalina tunnfilmer med atomiskt flata ytor. Ett ”problem” är att tekniken ej är lämpad för in-situ RHEED (reflection high energy electron diffraction) analys under själva växten för att dektektera antalet enhetsceller som är deponerade. Därför har vi utveklat en optisk detektionsteknik för detta ändamål baserat på Reflection Anisotropy Spectroscopy (RAS), en teknik som det forskas på vid Institutt for fysikk. Denna huvuduppgåva har som mål att studera, med hjälp av RAS, perovskiters optiska ytegenskaper. Projektet är ett samarbete mellan Institutt for fysikalsk elektronikk och Institutt for fysikk vid NTNU.


Organiske halvledermaterialer
Rettlederteam: Emil J. Samuelsen (rom D4-149), Dag W. Breiby (Risø, DK)

e-post: emil.samuelsen@phys.ntnu.no; dag.werner.breiby@risoe.dk


Polymere halvleder-materialer reknes for å representere framtida på IKT-feltet (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Nobelprisen for år 2000 ble gitt på dette feltet. Bruksområdet er m. a. lysemitterende dioder (LED) og lasere i form av plane, fleksible skjermer, og datalagring. Materialene som vi arbeider med, blir dels framstilt ved NTNU (Institutt for kjemi), dels av våre samarbeidspartnere i Sverige, Frankrike, Polen, Canada og USA. Materialene blir brukt i form av tynne sjikt eller som orienterte fiber.

Andre organiske materiale er ferro- eller anti-ferro-elektriske, med faseoverganger.



Oppgave formulert innenfor området

Polymere halvleder-materialer som nano-fibrer”

En skal undersøke grad av preferert orientering som oppstår i materialet når det blir framstilt som tråder med diameter ned til 5 * 10-6 m. De kan framstilles ved ”elektro-spinning”, som er å la dråper av polymeroppløsninger fordampe i et elektrisk høgspenningsfelt. Andre måte er å plassere polymeren i porene til porøse materialer som cellulose (dvs. spesielt papir) eller aerogel (porøst glass). Materialene kan dopes in situ ved tilsetting av dopemiddel, og fargeforandring og ledningsevne-forandringer kan følges på stedet. Eksperimentelt arbeid vil bestå i:

framstille fiber-kompositter med elektrospinning

diffraksjonsstudier med røntgen

doping og ledningsevne-målinger.


Oppgave formulert innenfor området

Faststof-fysikk, faseoverganger”:

Stoffet H2C4O4 er anti-ferroelektrisk ved romtemperatur, og blir para-elektrisk ved 100 oC.

Faseovergangen er tidligere studert med optiske metoder og med nøytron-diffraksjon, men ikke med røntgen-diffraksjon. Oppgaven går ut på å følge en krystall av stoffet med røntgen-diffraksjon under gradvis oppvarming til over overgangstemperaturen, og å se hvordan temperaturforløpet er i detalj for den anti-ferroelektriske ordninga. Oppgaven er av bare vitenskapelig betydning og interesse.


Oppgave i instrumentering

Utprøving av småvinkel røntgenutstyr SAXS ”

Det blir i vår innkjøpt utstyr for å studere inhomogent materiale med røntgen-spredning, kalt SAXS. Utstyret skal utprøves på ulike typer av mjukt materiale som faste polymerer og leirer, og suspensjoner. Arbeidet vil skje i samarbeid med Jan Swenson og Jon Otto Fossum.


Svelling av leire


Rettleder: Jan Swenson, rom D4-133. E-post: jan.swenson@ntnu.no

Projekt: Svällning av vermiculiter i olika lösningar

Vermiculiter är leror som består av tusentals tunna negativt laddade silikatplattor (ca 1 nm tjocka) med positivt laddade joner mellan plattorna. I vissa lösningsmedel sväller lerorna genom att lösningsmedlet diffunderar in mellan silikatplattorna. Exakt hur mycket leran sväller beror på växelverkan mellan partiklarna i systemet. Studier av hur mycket leran sväller i olika lösningsmedel och saltlösningar kan användas till att testa nu gällande teorier för elektrisk växelverkan. Lersvällning är också av stort intresse för geologer, samt för oljeindustrin p.g.a. att leror är en viktig komponent i borrvätskor.




Vermiculit med natriumjoner (blå sfärer) och två lager av vattenmolekyler mellan de kristallina lerplattorna. Det är den maximala vattenmängen i en natriumvermiculit, medans för exempelvis en litiumvermiculit kan flera hundra molekyllager vatten diffundera in mellan lerplattorna och få leran att svälla mer än 1000%. Hur kommer detta sig?


Mätningarna är tänkt att utföras med den småvinkel röntgendiffraktometer som kommer till NTNU i mars månad. Förhoppningsvis kommer de systematiska studierna leda till en ökad förståelse för varför lerorna sväller i vissa lösningar, men inte i andra.
Projektet kan med fördel ske i samarbete med Jon Otto Fossum.

Elektronmikroskopi
Holmestad / Tøtdal / van Helvoort / Sandberg / Vissers / Vullum / Hasting / Nordmark / Tucho i samarbeid med SINTEF Anvendt fysikk (Andersen / Marioara / Tanem / Walmsley)

(e-post: randih@phys.ntnu.no, bard.totdal@phys.ntnu.no, a.helvoort@phys.ntnu.no, nils.sandberg@phys.ntnu.no, rene.vissers@phys.ntnu.no, per.vullum@phys.ntnu.no, hakon.hasting@phys.ntnu.no, heidi.nordmark@phys.ntnu.no , wakshum.tucho@phys.ntnu.no, sigmund.andersen@sintef.no, calin.d.marioara@sintef.no, bjorn.s.tanem@sintef.no, john.walmsley@sintef.no )

TEM-gruppa arbeider innen materialfysikk med studier av avanserte materialer både eksperimentelt og teoretisk. De makroskopiske egenskapene til et materiale har nære og kompliserte sammenhenger med materialets oppbygging fra atomært til mikrometer nivå. En fellesnevner for forskningen vår er å forstå og etablere slike sammenhenger slik at det blir mulig å skreddersy materialer med ønskede egenskaper. Her bruker vi både eksperimentelle metoder og beregninger basert på kvantemekanikk. Transmisjonselektronmikroskopet (TEM) er et instrument der en kan studere nano-skala områder med flere teknikker samtidig: avbildning, diffraksjon, røntgenspektroskopi og energitaps­analyse. Instrumentet er derfor ypperlig til mikrostrukturstudier og materialutvikling.
Vi har en meget velutrustet lab med tre elektronmikroskop. Det nyeste ble installert i 2002, Vi har også et atomic force mikroskop (AFM), det siste til overflatestudier. Vi har god tilgang på nødvendig regnekraft for modellering og simuleringer. Vi samarbeider i stor grad med andre grupper på NTNU, SINTEF anvendt fysikk og norsk industri, samt flere grupper i utlandet. Gruppa kan tilby varierte oppgaver innen materialfysikk; fra helt teoretiske til helt eksperimentelle eller en kombinasjon.
Oppgavene kan tilpasses faglig bakgrunn og interesser. Studenter vil arbeide med oppgaver nært koplet opp til forskningsprosjekter som er i gang i gruppa, og ofte knyttet til en postdoc, dr.ing.student eller SINTEF-forsker. Mulige oppgaver er listet under, men det beste er å komme og snakke med oss! Vi sitter i 4. etasje i B og D-blokka i Realfagbygget!
Utvikling av nye Al-legeringer

Innen lettmetall-legeringer er det store utfordringer når det gjelder å etablere relasjoner mellom mikrostruktur og mekaniske egenskaper som f. eks. styrke, hardhet og duktilitet. Det er utfellinger av legeringselementer i nanometerstørrelse som bestemmer mekaniske egenskaper i Al-legeringer! Vi må forstå utfellingssekvensene for å kunne oppnå de tilsiktede bruksegenskapene. Oppgaven vil bestå i eksperimentelle mikrostrukturstudier og testing av mekaniske egenskaper ved forskjellige termomekaniske forhistorier. Vi arbeider her nært sammen med norsk lettmetallindustri. En modelleringsoppgave innen aluminium kan også bli gitt. Kontaktpersoner: Randi Holmestad, Calin Marioara, René Vissers, Håkon Hasting



TEM-karakterisering av perovskitt-baserte syntetiske materialer

Ved Institutt for elektronikk og telekom. forskes det på å realisere kunstige materialer med kontrollerbare egenskaper basert på perovskitt-struktur. Innenfor denne materialklassen finner man så forskjellige materialer som høytemperatur superledere, sterkt korrelerte metaller og ferroelektrika. Målet er å skape materialer med nye og forbedrede egenskaper. Dette vil en gjøre gjennom å kontrollere sekvensen av de ulike bestanddeler i de epitaksielle tynnfilmene, dvs vokse hetrostrukturer som inneholder ulike funksjonelle perovskitter i de ulike lagene som bygger opp superstukturen. Vi studerer her krystallstruktur og koherens i de ulike tynnfilmene med TEM og korrelerer endrede materialegenskaper med mikrostrukturen. Et viktig aspekt her er å få til å lage gode nok TEM-prøver av tynnfilmene. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for elektronikk og telekom. og Institutt for fysikk. Kontaktpersoner: Randi Holmestad, Ton van Helvoort, Thomas Tybell.




TEM-studier av katalysepartikler

I samarbeid med Institutt for prosesskjemi studerer vi forskjellige typer porøse materialer med små partikler som brukes som katalysatorer i et vidt spekter av industrielle prosesser. For å forstå egenskapene til katalysatoren er det meget viktig å vite størrelsen (som kan være ned mot noen få nanometer) og strukturen på partiklene, samt hva slags legering/sammensetning de har. Kontaktpersoner: Bård Tøtdal, John Walmsley, Magnus Rønning, Anders Holmen



TEM-karakterisering av nanostaver av funksjonelle oksider


Motivert ut fra aktiviteten på epitaksielle tynnfilmer ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon har gruppen for uorganiske materialer og keramer ved Institutt for material­teknolgi startet opp en aktivitet med å syntestisere 1-dimensionale nanostaver av ferroelektriske materialer som BaTiO3, PbTiO3 og enkle oksider som TiO2. I første omgang er det ønskelig å studere disse materialenes krystallstruktur og krystallittenes størrelse og morfologi. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for fysikk, Institutt for materialteknologi og Institutt for elektronikk og telekommunikasjon. Kontaktpersoner: Ton van Helvoort, Randi Holmestad, Mari-Ann Einarsrud, Tor Grande, Thomas Tybell
SEKSJON FOR KOMPLEKSE MATERIALER
PROSJEKTOPPGAVER 2005
Seksjon for komplekse materialer representerer forskning og vitenskap i fysikk ved instituttet innen grunnleggende materialvitenskap, med spesiell fokus på nanostrukturerte myke og komplekse materialer, komplekse systemer, nanovitenskap og nanoteknologi, og potensielle anvendelser av dette. Seksjonen omfatter vitenskapelig ansatte (7 faste vitenskapelig ansatte, for tiden 6-7 postdocs og et titalls PhD-studenter) som arbeider med eksperimenter, numerisk modellering eller teori.

Følgende faste vitenskapelige ansatte ved Institutt for fysikk er medlemmer av seksjonen (Mars 2005 i alfabetisk rekkefølge):




  • Arnljot Elgsæter, Professor (biologisk fysikk, teori og eksperiment)

  • Jon Otto Fossum, Professor (eksperimenter i kondenserte fasers fysikk)

  • Alex Hansen, Professor (teoretisk fysikk)

  • Arne Mikkelsen, Professor (biologisk fysikk, teori og eksperiment)

  • Frode Mo, Professor (krystallografi)

  • Steinar Raaen, Professor (eksperimenter i kondenserte fasers fysikk)

  • Bo-Sture Skagerstam, Professor (teoretisk fysikk)

Deler av seksjonen er nært knyttet til det nasjonale vitenskapelige programmet COMPLEX, som er et stategisk universitetsprogram (SUP) for

Komplekse systemer og myke materialer



http://www.phys.ntnu.no/CPX

Dette er et samarbeid mellom tre forskningsgrupper i Norge: Gruppe for komplekse systemer og myke materialer ved Universitetet i Oslo (UiO), Seksjon for komplekse materialer ved NTNU og deler av Fysikkavdelingen ved Institutt for energiteknikk (IFE).

COMPLEX nasjonalt definerer også en CRT ("Collaborative Research Team") som har betydelige bevilgninger fra Norges forskningsråd’s (NFR) NANOMAT program for studier av "Nanostrukturerte komplekse og myke materialer".

Deler av seksjonen har videre en stor aktivitet innen petroleumsrelatert fysikk, med en betydelig bevilgning fra NFR’s Petromaks program.

COMPEX nasjonalt er også kjernepartner innenfor EU’s Network of Excellence (NoE) for Inside POReS studier, og har en betyedlig bevilgning fra dette nettverket.

Fossum og Mo er begge tunge brukere av den sveitsisk-norske strålelinjen SNBL ved ESRF-synkrotronen i Grenoble.

Fossum og Hansen har et viktig samarbeid med Universitetet i Brasilia i Brasil, som også omfatter bruk av den brasilianske synkrotronkilden LNLS i Campinas, Brasil. NFR støtter COMPLEX sitt generelle Brasil samarbeid med en bevilgning fra NANOMAT programmet.
Merk at flere av prosjektene som nevnes nedenfor (feks under Elgsæter, Fossum, Raaen) kan tilby SOMMERJOBB i forkant av prosjektene for interesserte studenter (undersøk dette med hver enkelt ansvarlig professor).


COMPLEX samarbeider også nært med vitenskapelige grupperinger i København (Niels Bohr instituttet og NORDITA), i Frankrike (f.eks. Ecole Normale Supérieure i Paris, Université de Nice, Université de Rennes 1), i USA (University of Arizona, Brookhaven National Lab, etc) og i flere andre land.
Vi kan derfor tilby prosjekter som omfatter samarbeid både


  • internt ved NTNU, Institutt for fysikk,

  • med UiO, Fysisk institutt,

  • med IFE, Kjeller, fysikkavdelingen,

  • med København,

  • med Frankrike,

  • med Brasil,

  • eller andre steder etter eventuelt ønske.

For hovedoppgaver vil , i alle disse tilfellene hovedveileder aktivt være en av de nevnte ovenfor, selv om arbeidet fysisk foregår et annet sted enn ved NTNU.

Seksjon for komplekse materialer fokuserer for tiden blant annet på problemstillinger innenfor følgende hovedområder av moderne fysikk:



  • Integrerte eksperimentelle og teoretisk/numeriske studier av de fundamentale fysiske egenskapene til nanopartikler i suspensjon/løsning (Elgsæter/Mikkelsen):

De fleste av de tilbudte prosjektene er rene fysikkprosjekter. Biologiske nanopartikler blir benyttet fordi de i mange tilfeller er ideelle modellsystemer for fundamentale studier av fysikken til nanopartikkelsystemer i suspensjon/løsning. Dette skyldes at det innen visse grenser er mulig å framskaffe ”skreddersydde” biologiske nanopartikler som har den størrelse, ytre geometri og de elektrostatiske egenskapene som man måtte ønske seg. For slike systemer vil i tillegg nanopartiklene kunne være identiske ned på atomært nivå. Ved detaljerte studier er dette en særdeles viktig egenskap. Eksempler på biologiske nanopartikler vi studerer er proteiner, polysakkarider og lipidvesikler. Proteiner og polysakkarider er biopolymerer som kan anta en rekke ulike konformasjoner. Lipider danner membraner som fysisk omslutter alle celler og mikroorganismer.

De tilbudte prosjektene gir god innføring i datastyrt instrumentering og flere viktige metoder innen eksperimentell fysikk. På nanoskala domineres dynamikken av termisk induserte fluktuasjoner. For numeriske studier av slike systemer utenfor likevekt er bruk av Brownskdynamikk-simuleringer den mest hensiktsmessige metoden. Det er tett integrasjon mellom de numeriske modelleringsstudiene og de eksperimentelle studiene. I de fleste tilfellene fokuseres det på hvordan solid fysikkforståelse kan bidra til en dypere forståelse av biologiske problemstillinger (biologisk fysikk).



  • Nanostrukturerte myke komplekse materialer (Fossum):

Myke materialer er som oftest resultat av vekselvirkninger mellom nanopartikler. De fleste materialer av biologisk opphav hører også inn under kategorien myke materialer. Det samme gjelder de fleste materialer bestående av syntetiske polymerer som ikke befinner seg i glassfase eller mikrokrystallinsk fase. Mye gor mat er også myk. Et annet dagligdags eksempel på et mykt kondensert medium er leire. Leire makroskopisk ikke-krystallinsk, og viser en fascinerende og fantastisk rik oppførsel under forskjellige betingelser. Gitt at verden er full av leire, er det overraskende hvor lite som faktisk er kjent om dens fysiske egenskaper. I vår fotskning bruker vi leiere som fysisk modellsystem som representant for alle myke materialer, og vi stiller spørsmål av typen: Hvordan oppfører myke materialer seg når ytre krefter påtrykkes, f.eks. ytre elektrisk felt, magnetfelt, eller påtrykte spenninger eller deformasjoner (rheologi)? Hovedformålet med denne forskningen er derfor å forstå sammenhengen mellom struktur på nanoskala, og makroskopiske egenskaper til myke materialer.

  • Sprekkvekst og sprekkmorfologi (Hansen), samt andre utvalgte emner innenteoretisk fysikk:

Et godt eksempel på et fysisk kollektivt fenomen er sprekkvekst: Når et materiale svikter under mekanisk stress (spenning), utvikles sprekker på grunn av spenningsfeltet. Spenningsfeltet utvikles (forsterkes) i sin tur av oppsprekkingen; man får en runddans. Det vil si, "prosessen drar seg selv opp etter håret". Dette gir seg til syne gjennom hvordan sprekker ser ut (deres morfologi): Det viser seg at sprekkoverflater kan karak­teriseres gjennom visse parametere som er uavhengig av materialet som sprekker opp. Vi har studert dette fenomenet gjennom mange år, men allikevel mangler mengder av viktige spørsmål svar.

  • Røntgendiffraksjonsstudier av materialer (Mo)

  • Nanostrukturerte og komplekse prosesser på overflater (Raaen):

Materialers vekselvirkning med omverdenen foregår via overflaten. Det er derfor viktig å kart­legge og forstå egenskapene til ulike overflater. Hvordan vekselvirker atomer og molekyler med rene overflater, og hvordan resulterer vekselvirkninger mellom atomer på rene overflater i selv organiserte komplekse strukturer? Hvordan kan en overflates elektroniske og strukturelle egenskaper endres ved dannelse av nanostrukturerte overflatelegeringer ? Hvordan kan en overflate skreddersys for at en gitt kjemisk reaksjon på overflaten skal være mest mulig effektiv (heterogen katalyse)? Likeledes kan en katalysator brukes til å redusere uønskede miljøskadelige reaksjonsprodukter.

  • Utvalgte emner inne teoretisk fysikk (Skagerstam)


S
For å kartlegge og forstå disse og andre fysiske fenomener, anvender vi blant andre følgende verktøy:

  • Teoretiske beregninger stort sett basert på statistisk fysikk

  • Numerisk modellering (numerisk fysikk)

  • Eksperimentelle teknikker som f.eks.:

  • Rheologiske teknikker for studier av myke materialers makroskopiske oppførsel.

  • Videomikroskopi og annen makroskopisk visualisering og analyse.

  • Mikrokalorimetriske metoder for studier av nanopartikkelvekselvirkning (binding) og strukturelle endringer inne i nanopartikler (f.eks. biopoly­merers konformasjon) eller organi­seringen av slike partikler relativt hverandre (f.eks. ulike typer væskekrystaller).

  • Statisk og dynamisk lysspredning, og elektro-optiske metoder for kartlegging og analyse av struktur og dynamikk på nano- og mikrometerskala .

  • Røntgendiffraksjon og lavvinkel røntgenspredning (Nytt toppmoderne utstyr under anskaffelse).

  • Synkrotron røntgenspredning ved ESRF i Frankrike og ved andre synkrotronkilder (feks LNLS i Brasil) for kartlegging og analyse av strukturer og dynamikk på nanometerskala.

  • Nøytronspredningsteknikker ved IFE, Kjeller, for komplementær kart-legging og analyse av strukturer og dynamikk på nanometerskala.

  • Nanopartikkelkontroll og analyseteknikker, f.eks. fraksjonering og kraftmikroskopi (AFM).

  • Elektrondiffraksjon (LEED), og XPS og UPS (røntgen- og UV-foto­emisjon) for overflatestudier.

  • Termisk desorpsjon (TPD) av gasser fra faste overflater.

  • Fotoemisjonsmikroskopi (PEEM) for blant annet å studere tidsoppløste overflatereaksjoner
eksjonen tilbyr prosjektoppgaver innenfor alle punktene ovenfor, og tilbyr både fysikkoppgaver, rene instrumenteringsoppgaver inkludert instrument- programmering, og kombinasjoner av dette. Noen aktuelle oppgaver for 2005 er som følger (organisert alfabetisk etter navn på professor):



  • Integrerte eksperimentelle og teoretisk/numeriske studier av nanopartikler i suspensjon/løsning:

Professor Arnljot Elgsæter, professor Arne Mikkelsen og post.doc. Stine Nalum Næss.

Biologiske nanopartikler: Proteiner, DNA/RNA, polysakkarider og lipidvesikler
Kontakt adresser:

  • Professor Arnljot Elgsæter; epost: Arnljot.Elgsaeter(kralfa)phys.ntnu.no; tlf. 73593431; rom E3-129 Realfagbygget, NTNU.

  • Professor Arne Mikkelsen; epost: Arne.Mikkelsen(kralfa)phys.ntnu.no; tlf. 73593433; rom E3-135 Realfagbygget, NTNU.

  • Post.doc. Stine Nalum Næss; epost: Stine.Nass(kralfa)phys.ntnu.no; tlf. 73593435; rom D3-198 Realfagbygget, NTNU.


Elektro-optiske egenskaper til nanopartikkelsystemer

Måling av elektro-optiske egenskaper gir først og fremst informasjon om rotasjonsdynamikken til nano­partiklene. Fokus for tiden er delvis knyttet til nanopartikler av biologisk opphav. Studentoppgaver vil kunne bestå av instrumentering (LabWindows og GPIB-kommuni­kasjon til de ulike instrument-komponentene), kalibrering, utføre eksperimenter og analysere måledata.




Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Arne Mikkelsen

Medveiledere: Arnljot Elgsæter og Stine Nalum Næss.


Fysiske egenskaper til biologiske nanopartikler studert vha. statisk og dynamisk

lysspredning

Studier av statisk og dynamisk lysspredning fra nanopartikler er viktige metoder for bestemmelse av slike partiklers struktur og dynamikk. For tiden er oppmerksomheten fokusert mot proteinet spektrin (som vi lager selv) og dets komponenter, og visse spesialiserte lipidvesikkelsystemer (samarbeid med Institutt for kjemi, NTNU og Hawaii Biotech). For slike målinger dispo­nerer vi et toppmoderne kommersielt instrument fra ALV, Tyskland. Instrumentet ble anskaffet i 2001, og mange av det beste lysspredningslaboratoriene i verden har nettopp dette instrumentet.



Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Arnljot Elgsæter.

Medveiledere: Arne Mikkelsen og Stine Nalum Næss.
Mikrokalorimetri av nanopartikkelsystemer

Strukturen til proteiner er generelt temperaturavhengig. Disse strukturelle endringene kan studeres vha. differensiell scanning kalorimeteri (DSC). Spesifikke bindinger mellom proteiner kan stu­deres vha. istotermisk kalorimetri (ITC). Topp moderne DSC og ITC ble anskaffet i 2004 og aktuelle studentprosjekter vil være kalorimetriske studier av utvalgte biologiske nanopartikler.


Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Arnljot Elgsæter.

Medveiledere: Arne Mikkelsen og Stine Nalum Næss.
Fryse-etse elektronmikroskopi av vesikulære nanopartikler

Karotenfosfolipider (antioxidant mot mutagen kreft) og astaxanthin-derivat (mulig hjertemedisin) danner vesikulære (myke) nanopartikler. Kartlegging av i hvilken grad disse vesiklene består av multilag eller singellag vesikler er viktig for forståelsen av de funksjonelle mekanismene til disse stoffene. Fryse-etse elektron­mik­roskopi er eksepsjonelt vel egnet for slike studier. Seksjon for komplekse materialer har lang erfaring med bruk av denne teknikken og disponerer det eneste instrument i landet for denne typen målinger



Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Arnljot Elgsæter.

Medveiledere: Arne Mikkelsen , Stine Nalum Næss, Vassilia Partali, Institutt for kjemi, NTNU, og Gunnar Kopstad, St Olavs hospital, Trondheim.


Numerisk modellering av nanopartikkelsystemer utenfor termodynamisk likevekt

De karakteristiske relaksasjonstidene for middels store nanopartikler ligger i tidsområdet 1 – 1000 μs. Dette innebærer at det i praksis kun er mulig å modellere dynamikken til slike systemer numerisk ved hjelp av Brownskdynamikk-simuleringer. Detaljerte studier av de fleste nanopartikler krever at partiklene modelleres som ikke-sfæriske. Dette er et meget viktig prosjekt hvor det ligger mange interessante utfordringer. En av de store utfordringene knyttet til slike problemerstillinger skyldes singulariteter. Viktige deler av dette problemet har vi nettopp løst (se bilde av forsida til Macromolecular Theory and Simulations, vol 13, 2004), men mange interessante spørsmål venter fortsatt på sin avklaring.

Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Arnljot Elgsæter.

Medveiledere: Arne Mikkelsen og Stine Nalum Næss.





























  • Eksperimenter:

Professor Jon Otto Fossum

Nanostrukturerte myke komplekse materialer

(prof. Jon Otto Fossum, postdocs Yves Meheust og Ahmed Gmira, stips Davi de Miranda Fonseca og Kanak Parmar, master student Steinar Thorshaug, og utvekslingsstudenter Kate Washburn, Nils Kaufmann og Simon Dagois-Bohy)


Delprosjekt innen studier av væskekrystallfaser i systemer av nano-lagdelte silikatpartikler

Dette prosjektet omhandler eksperi­entelle studier av fysikken forbundet med ordning av skiveformede nanopartikler (lagdelte silikat­artikler, dvs. leire) i vann i strukturer tilsvarende dem som danner grunnlaget for moderne LCD flatskjermer. Det følgende bildet viser hvordan slike væskekrystallfaser manifesterer seg makroskopisk, og hvordan optiske egenskaper til en løsning av leirepartikler i vann kan ”tunes” ved hjelp av saltinnhold. Prosjektet har relevans for mikrofluide systemer og for nanoteknologi.



Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Professor Jon Otto Fossum. (Epost: jon.fossum@phys.ntnu.no, tel. 73593482, rom E3-160 Realfagbygget NTNU). Medveiledere Post-doc Yves Meheust (yves.meheust@phys.ntnu.no) og stipendiat Davi Fonseca (davi.fonseca@phys.ntnu.no) (begge Realfagbygget NTNU).


Delprosjekt innen studier av komplekse elektrorheologiskeog/eller magnetorehologiske fenomener i systemer av nano-lagdelte silikatpartikler

Dette prosjektet omhandler eksperimentelle studier av fysikken forbundet med ordning av skiveformede nanopartikler (lagdelte silikatpartikler, dvs. leire) i olje i strukturer når elektriske felt påtrykkes. Dette er et eksempel på et såkalt smart materiale basert på design av nanopartikler, med mange mulige anvendelser i moderne materialteknologi. Bildene nedenfor viser videomikroskopi av strukturell kjededannelse for et slikt system: Påtrykt elektrisk felt var ca 1kV og ”prøvehøyden” var 1 mm. Fra venstre til høyre var tiden henholdsvis 0 sek, 40 sek og 80 sek. Utvikling av kjededannelse med tiden kan ses tydelig.

Slike systemer er karakterisert ved at en kan gå fra væske tilstand til faststoff tilstand ved å skru elektrisk spennin på/av. Aktiviteten omfatter derfor også omfattende rheologistudier ved NTNU. Det studeres også analoge magnetorheologiske systemer i samarbeid med universitetet i Brasilia, Brasil. Prosjektet har relevans for mikrofluid fysikk og for nanoteknologi.








Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Professor Jon Otto Fossum. (Epost: jon.fossum@phys.ntnu.no, tel. 73593482, rom E3-160 Realfagbygget NTNU). Medveiledere Post-doc Yves Meheust (yves.meheust@phys.ntnu.no) og stipendiat Kanak Parmar (kanak.parmar@phys.ntnu.no) , utvekslingsstudent fra MIT: Kate Washburn (kew@mit.edu )

Småvinkel røntgen spredning (SAXS) studier av porestrukturer av nano-lagdelte silikatpartikler

Våren 2005 får vi installert nytt utstyr for småvinkel røntgenspredning ved NTNU.

Prosjektet omhandler studier av nano-porøsitet i makroskopiske systemer av syntetisk leire, samt diffusjon av vann i slike systemer. Forståelse av slik problematikk har anvendelser innen materialteknologi og er også av interesse for oljeindustri. Post-doc Yves Meheust er knyttet til dette prosjektet lokalt ved NTNU. Det følgende bildet viser et eksempel et 2-dimensjonalt SANS diffraksjonsopptak fra nylige studier ved IFE, Kjeller (SANS er komplementært til SAXS, med den forskjell at ved SANS sprer en nøytroner, mens ved SAXS sprer man røntgen). Slike diffraksjonsmønstre gir informasjon om vanninnhold i nano-porer i materialer, i dette tilfellet syntetisk leire.

Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Professor Jon Otto Fossum. (Epost: jon.fossum@phys.ntnu.no, tel. 73593482, rom E3-160 Realfagbygget NTNU). Medveileder er seniorforskerne Kenneth Knudsen (knudsen@ife.no) (ved IFE, Kjeller).


Kraftmikroskopi (AFM)

Seksjonen for komplekse materialer anskaffet nylig et kraftmikroskop (AFM: Bildet til venstre nedenfor). Vi har flere prosjekter knyttet til de prosjektene som er nevnt ovenfor på dette instrumentet. Bildet til høyre nedenfor viser en nanopartikkel (syntetisk diskosformet leirepartikkel, 25 nanometer diameter, 1 nanometer tykk) avbildet av oss:







Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Professor Jon Otto Fossum. (Epost: jon.fossum@phys.ntnu.no, tel. 73593482, rom E3-160 Realfagbygget NTNU), postdoc Ahmed Gmira (ahmed.gmira@phys.ntnu.no )
Oppsett og kalibrering av lab for småvinkel lysspredning (SALS)

Vi har nylig etablert en lab for småvinkel lysspredning (SALS) (spreding av synlig lys, dvs eksperimentet ligner på SAXS eller SANS slik som omtalt ovenfor) ved Institutt for fysikk NTNU. Dette laboratoriet blir meget god egnet til å studere diffraksjonsmønstre fra myke materialer dannet av strukturer av nanopartikler. Det eksperimentelle oppsettet for SALS er skissert i følgende figur (S er prøven som studeres, og detektoren er et CCD digitalt videokamera for direkte avbildning av diffraksjonsmønster), og dette prosjektet vil bestå av å kalibrere og å utprøve denne apparaturen på kjente modellsystemer. Prosjektet omfatter en god del LabView programmering. Grunnleggende kunnskaper i instrumentering og i klassisk optikk er en fordel.



Kontaktperson og hovedveileder for dette prosjektet: Professor Jon Otto Fossum. (Epost: jon.fossum@phys.ntnu.no, tel. 73593482, rom E3-160 Realfagbygget NTNU).



Fraksjonering av nanopartikler

Fysisk karakterisering av nanopartikkelsystemer er generelt desto enklere dess mere homogen partikkel­egenskapene er, dvs. dess smalere størrelsesfordelingen er. De fleste naturlig forekommende typer leire består av laponittpartikler med størrelser som spenner over et relativt vidt område, dvs. størrelsesfordelingen er polydispers. Det er derfor viktig å utarbeide fraksjoneringsmetoder som gjør det mulig å framstille størrelsesfraksjoner hvor nanopartiklene med god tilnærmelse har samme størrelse. Denne oppgaven består i å prøve ut forskjellige gelfiltreringer (size exclusion) med tanke på få framstilt prøver (fraksjoner) inneholdende laponitt nanopartikler som er mest mulig like. Vi benytter også metoden til karakterisering og fraksjonering av proteiner. Nytt utstyr for prosjektet (se bildet) er innkjøpt..



Professor Jon Otto Fossum (Epost: jon.fossum@phys.ntnu.no, tel. 73593482, rom E3-160 Realfagbygget NTNU), stipendiat Davi Fonseca (davi.fonseca@phys.ntnu.no )




  • Teori og simuleringer:

Professor Alex Hansen:

Utvalgte emner innen teoretisk fysikk

(prof Hansen, flere posdocs og stips)

Hovedoppgaver ledige innen økonofysikk (statistisk fysikk anvendt på økonomiske systemer), aktive transportprosesser i uordnede systemer (f. eks. filtreringsprosesser) og bruddprosesser. Ta kontakt for detaljer: alex.hansen@phys.ntnu.no


  • Eksperimenter:

Professor Frode Mo

Røntgendiffraksjonsstudier av materialer

Kontaktperson og hovedveileder for de to følgende prosjektene: Professor Frode Mo. (Epost: fmo@phys.ntnu.no , tel. 73593585, rom E3-164 Realfagbygget NTNU).


Tidsoppløste studier av prosesser i metalliske materialer

Den ekstreme briljansen av synkrotron stråling gjør det mulig å undersøke dynamiske tilstander og prosesser i materialer. Intens stråling i kombinasjon med raske og effektive detektorer som er utviklet de siste årene er nødvendige verktøy for dynamiske studier til høg oppløsning både i tid og rom, ved diffraksjon, fluorescens eller avbildning. Ved å bruke energirik røntgenstråling med stor gjennomtrengingsevne kan en følge prosesser både på overflater og i bulk av en massiv prøve ( 3-D røntgen-mikroskopi). Vi ønsker å undersøke hva som skjer i et metall eller en legering under ekstrudering. Ved ekstrudering presses oppvarmet materiale (eks. Al-legering) med stor kraft gjennom en dyse som kan ha et sylindrisk (stang) eller et rektangulært (belte) tverrsnitt. Prosessene som foregår i det avkjølnende materialet under og etter ekstrudering har avgjørende betydning for flere viktige materialegenskaper. Slike prosesser er ikke blitt studert tidligere in situ.

Første trinn i arbeidet er å konstruere en ekstruder modellert etter eksisterende teknisk utstyr i større skala. Bygging av utstyret kan starte våren 2005. Det er en forutsetning at Norges forskningsråd bevilger midler til en post-dok. stilling på dette prosjektet. En prosjekt-/hovedoppgave vil kunne bestå i: beregninger for dimensjonering av prøvekammer, deltakelse i bygging av kammeret som bl.a. skal inneholde sensorer for måling av trykk og temperatur, skriving av styreprogrammer, e.l.
Strukturstudier av ferroelastisk organisk forbindelse

Vi undersøker ferroiske forbindelser ved en-krystall røntgendiffraksjon for å karakterisere forandringer i molekylstruktur som inntrer ved en faseovergang. For disse arbeidene har vi utviklet en gasstrøm termostat prøvecelle med kontroll av relativ fuktighet. Cella inneholder en roterbar kondensator som gjør det mulig å legge et permanent elektrisk DC-felt over krystallprøven. En høgtrykkscelle for diffraksjonsstudier av krystallinske prøver under trykk opp til 20 GPa finnes ved Swiss-Norwegian Beam Lines (SNBL), ESRF i Grenoble. Den mest aktuelle forbindelsen for en prosjekt- eller hovedoppgave er et organisk hydrat som vi antar er ferroelastisk. Ved faseovergangen skjer en reversering av polariteten som kan forklares ved et ombytte i posisjon av relativt store atomgrupper. Det skjer uten forandring av krystallsymmetrien. Dette er en sjelden og interessant strukturell faseovergang som vi ønsker å beskrive fra nøyaktige diffraksjonsdata. Figuren viser ombytte av Cl og vann i komplekset som medfører en reversering av polaritet langs den polare c-aksen.




En aktuell oppgave på dette prosjektet vil være å sette seg inn i noe krystallografi og røntgendiffraksjon, som er hovedmetoden for å studere struktur på atomnivå, videre f.eks. delta i innledende diffraksjonsarbeider på krystaller som vi har, arbeide med datasett og raffinere strukturene fra disse settene for å beskrive i detalj hva som skjer ved faseovergangen. Programmer for analyser av data, raffinering av struktur og diverse grafikk finnes.



  • Eksperimenter og simuleringer:

Professor Steinar Raaen

Overflatefysikk

(prof. Steinar Raaen, postdoc. Morten Kildemo, stip. Mari Juel)


Virksomheten består i eksperimentelle studier ved bruk av fotoemisjon (XPS, UPS), energi diffraksjon (LEED), fotoemisjonsmikroskopi (PEEM), og termisk desorpsjon (TPD). I tillegg gjøres numeriske (Monte-Carlo) simuleringer av overflateprosesser. Noen mulige hovedoppgaver er skissert i det følgende.

Kontaktperson og hovedveileder er Steinar Raaen. (Epost: steinar.raaen@phys.ntnu.no, tel. 73593635, rom E3-174 Realfagbygget NTNU).


Elektroniske egenskaper av nano-strukturerte metalloverflater

De elektroniske egenskapene til overflaten til et materiale kan modifiseres ved innlegering av andre elementer. Dette kan gjøres ved pådamping av monolag-tykke skikt som deretter varmes. På grunn av lavt frigjøringsarbeid og lav overflate-energi er sjeldne jordart overlag av spesiell interesse. Dette er systemer med ufylte 4f-skall med interessante fysiske egenskaper. Først blir ca. ett monolag med f.eks. samarium deponert på overflaten til en krystall. Deretter blir systemet varmebehandlet for å lage en velordnet overflatelegering. Adsorpsjon av ulike enkle gasser som f.eks. O2, CO, C2H2, C2H4, N2O studeres deretter. Elektronisk struktur, geometrisk struktur og desorpsjonsparametre undersøkes ved ulike eksperimentelle metoder. Målet er å oppnå fundamental kunnskap som er relevant for katalysatorsystemer som er teknologisk viktig i energi- og miljøsammenheng.




Fotoelektronmikroskopi av overflateprosesser

Mange kjemiske reaksjoner av både teknologisk og miljømessig betydning foregår på overflaten av faste materialer. Det er derfor viktig å oppnå fundamental forståelse av slike reaksjoner. Elektroniske bindinger på atomær skala spiller en avgjørende rolle, men også fenomener som foregår på større lengdeskala må tas i betraktning. Dette gjelder for eksempel transport av atomer og molekyler langs overflaten. Et fotoemisjon elektronmikroskop (PEEM) kan brukes til å studere topografiske variasjoner såvel som variasjoner i overflatepotensial (frigjøringsarbeid) på overflater. Tidsvariasjoner av overflateprosesser kan observeres i "real time". Andre metoder som XPS, UPS og LEED vil brukes sammen med PEEM instrumentet.




Monte-Carlo simulering av adsorpsjon av CO fra Pt(111)

Tolkning av termisk desorpsjonsdata for adsorberte molekyler på en overflate er komplisert av flere grunner. Et adsorbert molekyl kan sitte på ulike steder på en flate (f.eks. rett over et substrat-atom eller mellom to atomer) som har ulik adsorbsjonsenergi Likeledes vil vekselvirkning mellom adsorberte molekyler ha stor betydning. Slike prosesser kan simuleres på et overflategitter hvor det kan tas hensyn til nabovekselvirkninger og forskjellig desorpsjonsenergier for ulike gitterposisjoner. Et mål for prosjektet er å reprodusere eksperimentelt observerte overflatestrukturer for CO adsorbert på Pt(111) overflaten, samt reprodusere termisk desorpsjonsspektra for dette systemet. En statistisk tilnærmelse ved bruk av Monte Carlo simuleringer er vel egnet for slike studier.







  • Teori:

Professor Bo-Sture Skagerstam:

Utvalgte emner innen teoretisk fysikk

Man kan få göra vad man vill inom teoretisk fysik och jag kan hjälpa er så gott jag kan.


Om nu någon vill veta vad jag gör just nu och om det finns något intressant där så kan man ju alltid nämna: granulära medier och modeller för trafikköer; kollektiva effekter i mikroskopiska kvantsystem; dekoherenseffekter i Jospehson junctions; superstarka magnetfält och kvantelektrodynamik; termodynamik för icke-abelska gaser och så allt möjligt inom modern kvantoptik (kvantmekaniska fotonpulser; modeller för detektion av impulsmoment för fotonpulser; koherenseffekter i kavitetselektrodynamik;...). Ta kontakt for detaljer: bo-sture.skagerstam@phys.ntnu.no
SEKSJON FOR TEORETISK FYSIKK
Statistisk fysikk, kvantemekanikk eller kvantefeltteori.

Ansvarlig veileder : Professor Kåre Olaussen (Kare.Olaussen@phys.ntnu.no)


1. Eksakt løsning av den to-dimensjonale Coulombgassen.

Hvis verden hadde vært to-dimensjonal ville Coulomb-potensialet mellom to punktladninger



Q (målt i passende enheter) variert med avstanden r som Q2 log r, og Boltzmann-faktoren

som rßQ . Dette fører til at man lagt på vei kan løse statistisk mekanikk problemet for et slikt

(klassisk) ionesystem eksakt. Tilstandsligningen ble funnet i 1972 av Hemmer og Hauge.

Senere har man også klart å finne den eksakte oppførselen til andre termodynamiske størrelser som indre energi, spesifikk varme o.l. Oppgaven vil gå ut på å studere denne siste eksakte (men relativt kompliserte) løsningen nærmere, og å sammenligne den med tilnærmingsmetoder som kan anvendes på mer generelle systemer, også tredimensjonale. Oppgaven vil involvere både analytiske og numeriske metoder. Professor Johan Høye (Johan.Hoye@phys.ntnu.no) vil også være faglig og ansvarlig veileder på denne oppgaven.


2. Numerisk studium av det Fraksjonelle Kvante Hall systemet i torus- og/eller disk-

geometri.

Oppgaven går ut på å implementere en numerisk modell for et system av vekselvirkende

elektroner i et sterkt magnetfelt, å benytte alle tilgjengelige symmetrier og konserveringslover

til å redusere størrelsen på matrisen som representerer Hamiltonfunksjonen for dette systemet,

å finne grunn-tilstanden for denne matrisen numerisk, og å studere sammenfiltrings-egenskapene til denne tilstanden. Stipendiat Stein Olav Skrøvseth (stein.skrovseth@ntnu.no) vil være medveileder på denne oppgaven.
3. Nedbremsing av ladede partikler på grunn av den kosmiske bakgrunnsstrålingen.

Siden oppdagelsen av den kosmiske bakgrunnstrålingen (med temperatur på ca. 2.7 K) har det vært forstått at kosmiske protoner med energi over ca. 1020 eV vil bli nedbremset på grunn av kollisjoner med fotoner fra denne strålingen. Det interessante i denne forbindelse er at man har observert partikler med høyere energi enn dette i kosmiske stråling. Denne oppgaven vil gå ut på å regne i mer detalj på nedbremsingsprosessen, og kanskje også utforske mulige forklaringer på hvordan det kan eksistere kosmiske partikler med høyere energi enn 1020 eV.
4. Energitransport gjennom en ulineær kjede.

Oppgaven (motivert fra en nylig dr.avhandling fra Universitetet i Tromsø) vil gå ut på numerisk simulering av energitransport (varmeledning) gjennom en ulinær kjede i et eksternt potensial.


5. Kvarkstjerner.

Kvarkstjerner er kompakte (hypotetiske) astrofysiske objekter med en masse på størrelse med solmassen og en radius på ca 10 km. Stjernen er en degenerert gass av kvarker, der Fermitrykket motvirker gravitasjonell kollaps. I dette prosjektet skal en studere egenskapene til kvarkstjerner (tetthet, radius, og total masse) ved å bruke tilstandslikningen for kvarkmaterie og løse Tolman-Oppenheimer-Volkov-likningene for stjerner. Dette er likninger som må løses numerisk. Oppgaven kombinerer kvantemekanikk og generell relativitetsteori. Dr. Jens Oluf Andersen (jensoa@nordita.dk) vil være faglig veileder på denne oppgaven.
6. Bose-Einstein kondensat.

Bose-Einstein kondensater oppstår når temperaturen i en Bose gas blir så lav at avstanden mellom partiklene er like stor som den termiske bolgelengden. Da vil bosonene kondensere i énpartikkel grunntilstanden. Vi skal se på Bose kondensater i harmonisk-oscillator potensialer i to og tre dimensjoner, der en varierer oscillatorfrekvsensene som generelt er forskjellige (anisotrop oscillator).
Oppgaven er en kombinasjon av analytisk og numerisk arbeid. Dr. Jens Oluf Andersen (jensoa@nordita.dk) vil være faglig veileder på denne oppgaven.

Strålingsvekselvirkning i polariserbare medier.

Veileder: Prof. Johan S. Høye (Johan.Hoye@phys.ntnu.no).


Polariserbare partikler/molekyl blir polarisert av elektriske felt, og de får med det et elektrisk dipolmoment. Mellom dipolmomentene i forskjellige partikler virker det igjen elektriske dipolkrefter. Som modell for polariserbare partikler kan det elektriske dipolmomentet betraktes som utsvinget til en harmonisk oscillator. Dette gir opphav til fluktuerende dipol­moment, og fluktuerende dipolmoment vekselvirker også med hverandre. Denne veksel­virkningen gir opphav til Van der Waals kraften som er en netto tiltrekning mellom partiklene. Det tilhørende potensialet går som 1/r 6 der r er avstanden mellom partiklene. Dersom en tar hensyn til at de elektriske dipolene ikke er statiske men oscillerer, vil den statiske dipolvekselvirkningen modifiseres til elektromagnetisk dipolstråling, som avhenger av frekvensen. Det resulterende potensialet, som gir Casimirkraften mellom 2 partikler, går nå som 1/r 7 for store avstander. Denne endringen innebærer at det vil være strålings­korreksjoner til det resulterende potensialet eller kraften mellom to partikler/molekyl. I et fluid (gass/­væske) med polariserbare partikler vil det følgelig også være slike strålingskorreksjoner til stede.
Oppgaven vil gå ut på å beregne størrelsen av slike strålingskorreksjoner til energien i et fluid bestående av polariserbare partikler. Dette kan gjøres ved å generalisere tilnærmelsen (midlere sfæriske approksimasjon) som er benyttet for kvantisert polariserbart fluid uten denne strålingskorreksjonen. Uttrykk og løsninger av likninger som er utledet og funnet tidligere, vil bli benyttet. Kvantitative svar vil kreve numeriske beregninger. I utgangspunktet kan en til forenkling studere og beregne strålingskorreksjoner til kraften/potensialet mellom to partikler.
Selvkonsistente tilstandsligninger

Veileder: Prof. Johan S. Høye (Johan.Hoye@phys.ntnu.no).


Bestemmelse av tilstandslikningen for vekselvirkede mangepartikkelsystem er krevende og komplisert, og en må generelt ty til approksimasjoner. I de senere årene er det utviklet en metode SCOZA (slef-consistent Ornstein-Zernike approximasjoner), som har gitt resultater med stor nøyaktighet der en kan sammenlikne med kjente resultater. Metoden baserer seg på at tilstandslikningen kan beregnes fra parkorrelasjonsfunksjonen på to uavhengige måter. Ved å kreve samme svar kan en optimalisere resultatet med hensyn på en fri parameter. Dette gir en ikke-lineær partiell differentiallikning, som kan løses numerisk.
Oppgaven vil ta utgangspunkt i en nylig avsluttet hovedoppgave og et PhD-arbeid som har vært grunnleggende for å bestemme og analysere numeriske resultater. I prosjektet vil allerede utarbeidete dataprogrammer kunne benyttes, og eventuelt videreutvikles.
I samarbeid med Institutt for Energi og prosessteknikk

FORSLAG TIL PROSJEKTOPPGAVER HØSTEN 2005



  1. Strålingsteori: Kraft fra laser på fluidoverflater. Beregning av ”giant” deformations med bruk av ikkelineær  hydrodynamisk teori.

  2. Casimireffekten: Numerisk beregning av kraft mellom plane overflater med bruk av realistiske inputdata for forskjellige materialer. Analyse av termiske effekter, samt ujevnheter i overflatene.

  3. Kosmologi. Her er det flere muligheter, bl. a. å se på innflytelsen av viskositet i kosmologiske modeller, især bran-modeller i det 5-dimensjonale rom.

Iver Brevik



Iver.h.brevik@ntnu.no

Tlf. 93555


SEKSJON FOR BIOFYSIKK OG MEDISINSK TEKNOLOGI
Transport av terapeutiske makromolekyler i kreftvev

Veiledere: Catharina Davies (tel 93688), Ingunn Tufto (tel 93712), Arne Erikson (tel 93634)



  1   2   3   4   5


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©azrefs.org 2016
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə