Lot som han ikke visste




Yüklə 12.03 Kb.
tarix25.04.2016
ölçüsü12.03 Kb.








LOT SOM HAN IKKE VISSTE


Albert Speer (1905-1981), Hitlers nære samarbeids­partner, sjefsarkitekt og rustningsminister fra 1942, ble dømt til 20 års fengsel etter andre verdenskrig. Selv hevdet han at han ikke kjente til at jødene ble utryddet. Ettertiden kaller ham løgner og bedrager.








Albert Speers skjebne fortsatte å forundre og fascinere 24 år etter hans død. I 2005 satte Nationaltheatret opp stykket «Albert Speers kamp mot sannheten» av Gitta Sereny. Speer dukket også opp i spillefilmen «Der Untergang» og i dokumentarfilmen «Djevelens arkitekt».

Uvitende om folkemordet?
Speer var den eneste i Hitlers indre krets som tok på seg ansvar for grusomhetene begått under Det tredje rike. Samtidig hevdet han at han ikke kjente til den omfattende utryddingen av jødene. Hans forklaringer etter krigen førte til at mange kalte ham «den gode nazisten».

Løgner og bedrager
Historiker og leder for Holocaust-senteret i Oslo, Odd-Bjørn Fure, sier at Speer opptrådte som løgner og bedrager etter krigen. I Nürnburgprosessen framstilte han seg systematisk som en upoli­tisk teknokrat og effektiv organisator som skal ha distansert seg fra Hitler, og som overhodet ikke visste noe om folkemordet på jødene.

Forførersk legende
Fure sier at dessverre bidrog en av Tysklands fremste publisister, Joachim C. Fest, til denne legenden om Speer da han skrev «Albert Speer: eine Biographie» (1999). Det er også klart at dom­meren i Nürnbergprosessen lot seg fascinere og forføre av Speer.

Dannet og kultivert
Speer gjorde et svært sympatisk inntrykk da amerikanerne forhørte ham etter krigen. I motsetning til de andre nazitoppene virket han som en fullstendig normal person som verken brølte eller skrek. Han var dannet og kultivert og med fine manerer slik det passet seg for en som kom fra det høyere borgerskap.

Drap som virkemiddel
Det urovekkende og problematiske ved Speers person var at ingen trodde at han kunne være med på likvideringen av f.eks. jødene. Likevel foreligger det bevis for at Speer var med på drap av jøder når det passet for å oppnå andre formål, og at han hadde ingen betenkeligheter med det.

Organisert tvangsarbeid
Ingenting tyder på at Speer noen gang brydde seg med at hundretusener gikk til grunne etter å ha blitt satt til tvangsarbeid i nazistenes leire. Tvertimot forfremmet Speer dem som stod bak driften av leirene. I mange av leirene omkom en tredel av de internerte, noe Speer visste svært godt.

Fordrev Berlin-jødene
Speer spilte også en sentral rolle når det gjaldt utryddelsen eller folkemordet på jødene. Alt i 1937-1938 tok han initiativet til å fordrive en stor del av den jødiske befolkningen i Berlin for å få plass til «Germania», Det tredje rikes pompøse hovedstad.

Bygde konsentrasjonsleir
Da Berlin-jødene senere ble deportert, satte Speers organisasjon og Gestapo opp nøyaktige lister over de fordrevne. Det er doku­mentert av en tysk historiker. I et arkiv i Praha er det funnet et dokument som viser at Speer stod bak byggingen av konsen­trasjonsleiren Birkenwald. Han var ansvarlig for all byggevirksom­het i Det tredje rike.

Speers forklaring
Da Speer ble intervjuet av NRK i 1970, ble han spurt hvorfor han ikke visste om «die Endlösung», dvs. folkemordet på jødene, når han stod så nær Hitler. Han svarte at alle bare var ansvarlig for sitt eget felt: «Hitler selbst hat das Prinzip verfolgt, nur dass zu sagen, was dem Einzelnen tatsächlich anging.» (Hitlers prinsipp var bare å fortelle den enkelte det som angikk ham.)









«Der gute Nazi»


Tannlege Karl Anders Hovden brevvekslet med Speer fra 1970 til 1981 og kunne vise fram nesten 70 brev fra ham.

Brevvekslingen startet fire år etter at Speer var løslatt fra Span­dau-fengselet etter dommen på 20 år som han fikk i Nürnberg.

Den gang hadde Hovden nettopp lest Speers bok «Erindringer» og syntes det var interessant fra et historisk synspunkt at en over­levende fra Hitlers indre krets ville fortelle så åpent om sine opplevelser og gjerninger.

«Så vidt jeg kan skjønne, utle­verer han så godt han kan det som skjedde rundt Hitler,» har Hovden uttalt i et intervju i NRK.

Pater Hallvard Rieber-Mohn sørget for at ekteparet Speer fikk besøke Norge to uker i juni 1971 og gikk fottur i Jotunheimen.

Speer ville også gjerne svare på spørsmål fra historikere ved uni­versitetet, men professor Magne Skodvin avslo å møte ham.

Odd-Bjørn Fure mener at Skodvin avslo fordi han visste at det Speer ønsket å fortelle norske historikere, var legender og ren manipulasjon. Man ville unngå at Speers framstilling fikk en slags godkjenning.

Besøket i Norge ble kjent først etter at Speer hadde vært her. Da ble det skriverier i avisene. Det vakte sterke reaksjoner at en av Hitlers nærmeste medarbeidere hadde vært på besøk.

Hovden mener at ingen i Tysk­land, heller ikke Speer, kan ha unngått å kjenne til jødefor­følgelsene, selv om Speer nektet for det.

Fure har sagt at det var et fellestrekk ved dem som var delaktig i mas­sedrap under andre verdenskrig, at de ikke innrømte det de hadde vært med på.

Det gjorde heller ikke de norske frontkjemperne som var innrullert i avdelinger som drev med mas­sedrap på sivile ved Østfronten.

Hovden betegnet Speer som en alvorlig og sindig person som ikke lot seg rive med, selv om han hadde humoristisk sans.



Hovden var oppmerksom på at Dan van der Vat i boka «Der gute Nazi» (1997) har påstått at alle som kjente Speer, lot seg sjarmere, slik at de ikke var i stand til å vurdere ham kritisk.

I intervjuet med NRK nektet Hovden for at han falt i denne fellen. «Han var en sjarmerende og artig kar, men jeg var kritisk overfor ham og stilte ham kritiske spørmål. Jeg tror det var det han ville ha,» sa Hovden.


Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©azrefs.org 2016
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə